Tirsdag besluttet sentralbanken i Sverige å beholde den svenske styringsrenten, reporenten, uforandret på minus 0,5 prosent.

Men det er likevel dramatikk i Riksbanken om dagen. 

Sentralbanksjef Stefan Ingves måtte bruke sin dobbeltstemme for å få igjennom en forlengelse av støttekjøpene av stats- og indeksobligasjoner for 30 milliarder svenske kroner. Slike støttekjøp fra sentralbankene verden rundt er ofte omtalt som «pengetrykking».

Kritikken mot den svenske sentralbankens støttekjøp og politikk med negativ rente har gradvis økt det siste året. I våres advarte for eksempel tre eksperter om at Sverige er på vei mot en dyp krise, og sammenlignet situasjonen med bobleøkonomien på slutten av 80-tallet og situasjonen i Spania, Portugal og Irland årene før finanskrisen i 2008.

Sist ut med kritikk av negative renter er tidligere visesentralbanksjef Lars Nyberg.

I et debattinnlegg i Dagens Industri går Nyberg og Carl B. Hamilton, tidligere representant i den svenske riksdagen, hardt ut mot negative renter.

Tre innvendinger

De mener ulempene med negative renter blir tydeligere og tydeligere. Nyberg og Hamilton har særlig tre innvendinger mot minusrenten, som alle forsterkes jo lenger renten forblir negativ.

* Når renten er negativ øker gradvis risikoen for at pensjonsfond og pensjonsselskaper ikke vil klare å utbetale de pensjonene de har forespeilet. De mener negativ rente i praksis innebærer en overføring av midler fra fremtidige pensjoner til dagens statsbudsjett. Det vil si en beskatning av pensjonene til kommende generasjoner.

* Lave renter har resultert i kraftig økning i verdien på aksjer og boliger, noe som er gunstig for dem som har mye penger å investere, men det er ugunstig for pensjonister og lønnstagere. Det er motsatt av den fordelingspolitikken som egentlig ønskes.

* Stigende boligpriser har tvunget husholdningene å betale mer for sine boliger samtidig som de lave rentene gjør det mulig å låne stadig mer uten å knekke husholdningsbudsjettet. Dette siste mener Nyberg og Hamilton åpenbart har økt husholdningenes risiko. Hvis boligprisene skulle falle, mener de to at en hel generasjon som har vendt seg til negative renter og aldri har opplevd prisfall på boliger vil føle seg lurt og kreve handling fra politikerne. Da har Sverige med dagens belåningsgrad følge Nyberg og Hamilton et problem - også politisk.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.