– Nei, vi sier ingenting.

En gjeng svartkledde gutter stirrer morskt mot DN og rister på hodet. De står på torget i drabantbyen Hjällbo i utkanten av Göteborg.

– Vi liker ikke journalister her, sier en annen som hverken vil ha navn eller bilde på trykk.

Bydelen ble bygget som en svensk middelklassedrøm på 60-tallet, men har endt opp med store sosiale problemer.

Mandag kveld var drabantbyen et av flere steder på vestkysten av Sverige der tilsammen over 80 biler ble påtent. Det har satt fyr på innvandringsdebatten bare en knapp måned før det svenske riksdagsvalget.

På torget i Hjällbo patruljerer synlig politi når Avi Bidlis (23) går forbi. Han har vokst opp i Hjällbo og har de siste årene jobbet som førskolelærer i bydelen. Bidlis frykter hva bilbrannene gjør med den politiske debatten i Sverige.

– Sverigedemokraterna kommer til å bruke bilbrannene som propaganda. De er veldig populistiske.

23-åringen er bekymret for ungdommen i bydelen, og føler politikerne glemmer dem.

– Det er mange som ikke kan noe som helst om politikk, men det er ingen som prøver å lære dem det heller. Ungdommen her blir stemplet at Sverigedemokraterna. Det er en urovekkende utvikling, sier han.

Dagen etter at nærmere 100 biler ble påtent i ulike deler av Vest-Sverige, ble det onsdag satt fyr på ytterligere fire biler. Her fra Frölunda i Göteborg.
Dagen etter at nærmere 100 biler ble påtent i ulike deler av Vest-Sverige, ble det onsdag satt fyr på ytterligere fire biler. Her fra Frölunda i Göteborg. (Foto: Adam Ihse/TT News Agency/Reuters/NTB Scanpix)

Gagner Sverigedemokraterna

Det er ikke bare Bidlis som tror Sverigedemokraterna kommer til å tjene på bilbrannene. Førsteamanuensis Stefan Dahlberg ved Universitetet i Bergen uttalte det samme til DN tidligere i uken.

Den høyrevridde utfordreren har klatret på målingene etter sommeren, og får nå rundt 20 prosent oppslutning på målingene. Partiet begynner å true Socialdemokraterna, som er partiet til statsminister Stefan Löfven.

Cathrine Moe Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Hun følger Sverigedemokraterna tett, og mener partiets innvandringspolitikk er hovedårsaken til den økende populariteten.

– De er opptatt av hvordan innvandring truer svensk identitet, kulturarv og sikkerhet, sier hun.

«Et skremmebilde»

Thorleifsson viser til at partiet knytter kriminalitet, slik som bilbrannene den siste uken, tett opp mot behovet for å beskytte Sverige mot immigranter. Dette er svenskene blitt mer lydhøre for.

Ifølge valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson ved Göteborgs universitet er det svenske folket de senere årene blitt mindre positive til å ta imot flyktninger.

– Sverige tar jo imot mange flyktninger, og det har ikke fungert i det hele tatt. Så kritikken til Sverigedemokraterna har vært rett gang på gang, sier han.

Forsker Thorleifsson ved UiO ser et gjennomgående tema i talene Sverigedemokraterna holder på de arrangementene hun har overvært.

– De presenterer et dystopisk bilde av et Sverige hvor lovløshetene råder dersom man ikke får endret innvandringspolitikken. Et skremmebilde på feilet multikulturalisme, sier hun.

«Janusansiktspartiet»

Sverigedemokraterna er blitt ignorert og isolert av andre partier som har nektet å samarbeide med dem, påpeker Thorleifsson.

– Tradisjonelt sett har velgerbasen bestått av globaliseringens tapere, som bor på mindre tettsteder. Det er en hovedvekt av menn og de har lavere utdannelse. Nå er den noe bredere. De gjør det litt bedre blant kvinner, og øker faktisk oppslutning blant svensker med minoritetsbakgrunn, sier hun.

Partilederen Jimmie Åkesson jobber for å gjøre partiet mer «stuerent», ifølge Thorleifsson. Men det er vanskelig på grunn av interne forskjeller.

– De er et «janusansiktsparti». På den ene siden har du Åkessons fløy, som for eksempel distanserer seg fra Trump og mener han er for radikal. Så har du andre som forblir mer tradisjonelle sverigedemokrater, sier hun, og sikter til partiets historie.

Ifølge forskeren sliter Sverigedemokraterna med røtter knyttet til såkalte skinhead-miljøer og fremmedfiendtlighet, i tillegg til at en «kontinuerlig strøm av skandaler» knyttet til rasisme gjør dem til et parti få har ønsket å samarbeide med.

Usikkert

Om partiet skulle få mer makt etter valget 9. september, noe Thorleifsson er sikker på at det vil, tror hun deres fremste agenda vil bestå i å verne om «svenskhet, nasjonal identitet og kulturarv». En innstramning i innvandringspolitikk tror hun vil komme uansett.

Valgforsker Oscarsson ved Göteborgs universitet understreker at det i dag er vanskelig å forutse valgutfallet.

– Målingene for Sverigedemokraterna spretter fra 17 til 27 prosent. Det er umulig å si hvor de lander. Sannsynligheten for at de blir et parti i regjering er ikke-eksisterende om man tar utgangspunkt i de koalisjonssignaler partiene sender til velgerne, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Bahareh Letnes: – Per er arbeidsledig. Hva skal jeg med Per da, hvis jeg er spion?
Her er noe av det som ble sagt under Per Sandberg og Bahareh Letnes’ opptreden under Arendalsuka tirsdag.
02:31
Publisert: