Den humanitære krisen, fastlåste politiske situasjonen og kontinuerlige krigingen i Syria fortsetter. På fredag ble en i utgangspunktet lovende evakuering av sivile ut fra Syrias største by, Aleppo, avbrutt av nye kamphandlinger i byen.
Tredelt maktkamp
Aleppo har vært en av kjernene i konflikten siden krigsutbruddet i 2011, og etter lange kamper mellom opprørsgrupper og syriske militærstyrker kunne en triumferende Bashar Al-Assad, Syrias president, denne uken erklære at byen var gjenvunnet.
– Det er en stor symbolsk seier for Assad, men det er ikke den militære og politiske seieren Assad forsøker å få det til å fremstå som. Det er ikke lenger slik at den som vinner Aleppo vinner Syria, sier Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.
Hun kommer med en bok om Syria, og er tilknyttet tenketanken Atlantic Council.
Assad befester med det sin maktposisjon i landet. Vestlig innflytelse i landet er blitt stadig mindre, mens stormaktene Russland, Tyrkia og Iran nå fester grepet om makten i landet.
– Syria står i midten av en tredelt maktkamp, fastslår professor Scott Lucas ved University of Birmingham.
Han forsker på den politiske utviklingen i Midtøsten og følger situasjonen i Syria tett.
Støtter Assad
Iran har den siste tiden festet den militære kontrollen på bakken i Syria. Landet har siden 2012 trent opp syriske styrker og bidratt med våpen og milliarder av dollar i militær støtte til det syriske regimet. Irans politiske ledelse har i lang tid støttet Assad, en allianse som strekker seg tilbake 1980-tallet, da den sittende presidentens far, Hafez Al-Assad, satt ved makten i Syria. Iran har siden utbruddet i krigen nektet å godta noen løsninger på konflikten som ikke involverer at Assad blir ved makten.
– Iran ønsker å beholde Assad ved makten i lang tid. På grunn av landets enorme investeringer i landet og viktigheten av å ha Syria som en alliert i regionen er det mulig at Iran ikke ønsker å godta noen for for opposisjon mot Assad, sier Lucas.
Iran har gått på betydelige militære tap i Syria. Lucas anslår at Iran har mistet hundrevis av soldater i kamper mot syriske opposisjonsgrupper, og opp til flere tusen soldater i Iran-sponsede militsgrupper som kjemper på syrisk side i krigen.
Hellestveit mener på sin side at Iran befester sin posisjon på bakken i Syria for å posisjonere seg mot et potensielt Iran-fiendtlig amerikansk regjering under påtroppende president Donald J. Trump.
– Det ser rimelig lyst ut for Assad. Han vil bli sittende så lenge Iran og Russland ser på han som å tjene deres interesser, sier Hellestveit.
Taktisk allianse
Russiske luftstyrker har kontrollert syrisk luftrom siden i fjor, og har spilt en nøkkelrolle i å bekjempe både opprørsstyrker og terrorgruppen som kaller seg Islamsk Stat (IS) og dermed holde Assad ved makten frem til nå. Det russiske forholdet til Assad er ikke like sterkt som Irans, og russiske forhandlere har tidligere vært åpne for en løsning i Syria som innebærer at Assad fratas makten. Det bidrar til å legge grunnlaget for en maktkamp mellom de tradisjonelt allierte Russland og Iran i Syria.
– Det foregår definitivt manøvre fra Russland og Iran for å befeste sine maktposisjoner i Syria nå, sier Lucas.
– Iran og Russlands har en taktisk allianse som ingen nødvendigvis ser på som hugget i stein, sier Hellestveit.
Tettere Russland-forhold
Russlands president Vladimir Putin inngikk i sommer en avtale med Tyrkias president Recep Erdogan om et militært samarbeid i Syria.
Tyrkia og landets leder, Erdogan, har et svært betent forhold både til Iran og Assad, men har etter sommerens avtale med Russland skalert ned sin støtte til syriske opprørsgrupper og heller valgt å konsentrere sine angrep mot Tyrkia-fiendtlige kurdiske grupper som også forsøker å motkjempe Assad i Syria.
– I realiteten er det Russland og Iran som har makten over Syrias skjebne. Men Tyrkia har også fått en innflytelsesrik rolle i kampen makten i Syria etter Putin og Erdogans Syria-avtale i sommer, sier Hellestveit.
USA på sidelinjen
Grunnen til at Tyrkia, Iran og Russland har kunnet befeste sine maktposisjoner i Syria, er at USA og europeiske land i stor grad har valgt en tilbakeholden tilnærming til krigen i Syria og lagt hovedvekten på å få på plass diplomatiske løsninger i internasjonale forhandlinger.
Internasjonale fredsforhandlinger initiert av USAs president Barack Obama og hans utenriksminister John Kerry strandet tidligere i år.
– USA gjorde et feilgrep da de lot Russland lede an i Syria-konflikten. Både USA og Europa har endt helt på sidelinjen i denne konflikten, sier Lucas. (Vilkår)
