Gassangrepet i Idlib-provinsen har så langt kostet 72 mennesker livet, deriblant minst 20 barn, ifølge eksilgruppen SOHR.
Angrepet skjedde tirsdag mot den opprørerkontrollerte byen Khan Sheikhoun nordvest i landet.
– Hvis det syriske regimet står bak, kan det ha vært et hevnangrep for å straffe sivile i Idlib for å støtte opprørernes offensiv mot byen Hama, sier Syria-ekspert Columb Strack ved Conflict Monitor i det anerkjente analyseselskapet IHS Markit til DN.
Det syriske regimet avviser at det står bak gassangrepet. Regimet vil nå fokusere på å konsolidere makten i Damaskus, ifølge Strack.
– Mektige opprørsgrupper har fortsatt kontrollen over forsteder øst for Damaskus. Det er trolig der de neste harde kampene vil komme, sier Strack.
Tror al-Assad står bak
FNs sikkerhetsråd samlet seg også onsdag til en hastekonferanse på grunn av gassangrepet.
Samme dag arrangerte EU en internasjonal Syria-konferanse i Brussel der blant andre Norge bidro med pengestøtte til Syria og nabolandene.
Det er fortsatt ikke kjent hvem som står bak det kjemiske angrepet mot sivile i Idlib, men mange peker på Syrias president Bashar al-Assad, deriblant Storbritannias utenriksminister Boris Johnson.
Russlands forsvarsdepartement uttalte tirsdag at det var syriske fly som bombet byen, men at det ikke ble brukt kjemiske våpen. Russerne hevder at et «terroristlager» med kjemiske stoffer som tilhørte opprørere, ble bombet og at giftstoffer sivet ut fra bygget.
– Det er umulig å si hvem som står bak, det er russernes ord mot opprørerne. Og ingen av partene er spesielt pålitelige. Jeg tror det mest sannsynlig er det syriske regimet som står bak angrepet, fordi det har gjennomført langt flere lignende angrep enn opprørerne, sier Strack.
Idlib er strategisk plassert mellom al-Assad-familiens hjemby Latakia og Aleppo, som inntil offensiven i fjor var delt mellom opprørsgrupper og regjeringsvennlige styrker. Idlib-provinsen ligger også på hovedveien mellom Aleppo og Damaskus.
– Jeg frykter at det gjenstår nok et svært voldelig kapittel i den syriske konflikten, der regimet søker en fullstendig seier over opprørerne, sier Eugene Rogan, direktør for Midtøstensenteret på St. Anthony's College ved Universitetet i Oxford til DN, og legger til:
– Vi vet at det syriske regimet har vært villig til å bruke de mest voldelige metoder overfor sitt eget folk. Ordet «ondskap» er på sin plass å bruke her, sa Rogan.
Uttalelsene fra Rogan falt da DN møtte ham i februar, altså lenge før tirsdagens gassangrep.
Flere kjemiske angrep
Det er ikke første gang det skjer gassangrep i Syria. Det mest dødelige angrepet med kjemiske våpen skjedde i Ghouta utenfor Syrias hovedstad Damaskus i august 2013. Flere hundre sivile ble drept.
– I løpet av krigen har vi loggført over hundre anklager mot syriske myndigheter for bruk av kjemiske våpen, sier Strack.
FN bekreftet i fjor tre kjemiske angrep i Syria og viste til at det er svært vanskelig å finne nok bevismateriale. To av angrepene var utført av regimet der det ble brukt kloringass mot sivile. I det tredje bekrefte angrepet, brukte IS sennepsgass som våpen.
Radikale opprørere
Idlib-provinsen er den siste store gjenværende bastionen med jihadister i Syria.
En jihadist kan beskrives som en person som bruker vold i kampen mot en verdensorden styrt av vestlige land. Målet er å etablere en islamsk stat og en islamsk verdensorden.
– Syrias opposisjon er splittet mellom tyrkisk-støttede islamister og jihadister som er imot enhver form for forhandling. Jihadistene er blitt sterkere, spesielt etter opprettelsen av Hay'at Tahrir al-Sham, som nå er den dominerende gruppen i Idlib, sier Strack.
Hay'at Tahrir al-Sham (Organisasjonen for frigjøringen av Levanten) er en ny milits i Syria bestående av Al-Qaida i Syria og andre allierte grupperinger.
Strack tror ikke gassangrepet i Idlib kommer ikke til å endre noe i Syria-krigen.
– Alle de eksterne aktørene, som Iran og Russland, ønsker å fortsette som før. Spillet har endret seg, og det syriske regimet og kurdiske styrker er i ferd med å ta kontroll over store deler av landet. Jihadistene i Idlib er de eneste som står i veien for det, sier Columb Strack.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
