Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen (67) følger Syria-konflikten tett.
Han tror Trump nå har innsett at Russland ikke er en venn og alliert i Syria-konflikten.
– Trump har sett på Russland, og implisitt da Assad, som en mulig alliert i kampen mot IS. Nå har Trump nok mistet noen illusjoner om Russlands rolle i Midtøsten. Russland er ikke til stede i Syria for å bekjempe IS, men for å støtte opp om Assad-regimet, sier Diesen.
Fordømmes av Putin
Natt til fredag skjøt USA 59 Tomahawk-missiler mot flybasen, med mål om å ramme flyene som ble brukt under det kjemiske angrepet mot byen Khan Sheikoun tidligere denne uken, et angrep USA og deres allierte mener den syriske regjeringen står bak.
Flere personer skal ha mistet livet i angrepet på basen, som skal være nær totalskadet.
USAs angrep er deres første direkte militære intervensjon mot den syriske regjeringen og president Bashar al-Assad, og det har fått Russland, som er en nær alliert av Assad, til å reagere sterkt.
President Vladimir Putin har fordømt angrepet, og mener det er et brudd på folkeretten.
Videre sa Putin, gjennom sin talsmann Dmitri Peskov, at forholdet mellom USA og Russland er blitt forverret etter et slikt angrep.
Russland har nå også varslet at det vil hjelpe til med å styrke det syriske luftforsvaret etter USAs angrep, skriver AP.
Den røde linjen
Diesen påpeker også at Trump bruker Obamas manglende handling etter de kjemiske angrepene i 2013 for å vise styrke og handlekraft.
– Obama snakket om at man ikke måtte krysse en rød linje ved bruk av kjemiske våpen, men da Assad krysset den røde linjen, foretok ikke USA seg noe. Det satte Trump i en form for trekktvang der han ikke kunne fordømme angrepet uten å gjøre noe mer, da ville USAs troverdighet få en knekk og Assads selvsikkerhet ville vokst tilsvarende. Nå kan Trump vise til at det faktisk går en rød linje ved bruk av kjemiske våpen, sier Diesen.
USAs angrep har fått støtte fra en rekke av deres allierte, deriblant Storbritannia, Australia og Saudi-Arabia. I tillegg til Russland og Syria, har også Iran fordømt angrepet mot flybasen.
En trend
Diesen forklarer at denne type maktbruk er en stadig større trend i alle konflikter – og mener at det ikke betyr at Syria-konflikten eskaleres, men snarere det motsatte, gjennom å sette tydelige grenser for hva som aksepteres og hva som ikke aksepteres.
– Militærmakt brukes komplementært til andre makt- og påvirkningsmidler. Maktanvendelsen har ikke til hensikt å trappe opp eller skape en avgjørelse på konflikten, men begrense den ved å statuere et eksempel og trekke opp rammer. Innenfor de rammene må diplomati og politikk prøve å finne en løsning på konflikten, sier Diesen.
Likevel tror Diesen det nå blir vanskeligere å få til en løsning på konflikten.
– Det kommer veldig an på hva Assad og regimet i Syria nå gjør. USA har ikke noen ønsker for å gå inn i Syria militært, men dette var en påminnelse til regimet om at USA kan bruke militærmakt om det krysser en grense, sier Diesen.
Stoltenberg: Regimet må ta ansvar
Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, sier i en uttalelse at det er det syriske regimet som må ta ansvar for utviklingen. Stoltenberg ble varslet før angrepet av USAs forsvarsminister, James Mattis.
– Nato har jevnt over fordømt Syrias bruk av kjemiske våpen, som er et klart brudd på internasjonale normer og enigheter. All bruk av kjemiske våpen er uakseptable, og kan ikke forbli ubesvart. De som står bak må holdes til ansvar, sier Stoltenberg.
Han legger til at Nato ser på bruk av kjemiske våpen som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og at Nato støtter alle internasjonale tiltak for å få fred og en politisk løsning i Syria.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.