Det er nå helt opp til Brussel å legge betingelsene for Storbritannias utsettelse av brexit. Tre måneder synes å være tidsgrensen, eventuelt to år.

– Et meget splittet Storbritannia har stilt seg i en meget svak forhandlingsposisjon overfor et samlet EU, sier Holger Schmieding, sjeføkonom i tyske Berenberg Bank i London.

Hvor lang utsettelse?

Da DN gikk i trykken onsdag ettermiddag, tydet alt på at det britiske parlamentet onsdag kveld ville stemme nei til en «no deal-brexit».

I klartekst betyr det at Storbritannia ikke skal gå ut av EU den 29. mars uten en avtale. Dette skjedde dagen etter at parlamentet hadde stemt nei til brexitavtalen statsminister May hadde fremforhandlet med EU.

Selv statsminister Theresa May, som hele tiden har strittet imot, bekreftet onsdag at hun ville stemme for å skrinlegge muligheten for en «no deal».

Det betyr at det for tredje dag på rad blir avstemning i parlamentet torsdag. Da skal det stemmes for å utsette brexit, altså midlertidig trekke tilbake paragraf 50 om utmeldelse fra EU.

– Hvis britene formelt ber om en utsettelse, noe som synes høyst sannsynlig, kan EU i hovedsak sette betingelsene, inkludert lengden på en utsettelse, sier Schmieding.

Kan sende britene «utfor stupet»

Man han understreker at EU er avhengig av at alle de 27 gjenværende EU-landene enstemmig går inn for en utsettelse. Han anbefaler derfor britene om å ha en klar og realistisk plan innen EU-toppmøtet som starter 21. mars, slik at ingen av de 27 blir fristet til å bryte ut og sende britene utfor stupet med en «no deal» den 29. mars.

– Det er utmattelse i EU etter nesten tre år med britisk vingling om brexit. EU vil kreve et klart svar på om det i det hele tatt er noen vits med en utsettelse, sier Schmieding.

I praksis har britene to valg hvis de vil ha utsettelse og unngå «no deal»:

  • Kort utsettelse: Senest 30. juni, slik at brexit kan gjennomføres før det nyvalgte Europaparlamentet møtes for første gang i juli, etter valgene i slutten av mai.
  • Lang utsettelse: Ved utgangen av 2020. Det betyr at britene må kaste seg rundt og delta i EU-valgene 23.–26. mai.

Statsminister Theresa May har gjort det klart at hun ønsker en så kort utsettelse som mulig. Jo lenger dette drar ut, jo mer øker usikkerheten og sjansene for nyvalg til parlamentet, og i ytterste konsekvens en ny folkeavstemning om brexit.

«Sleggeslag mot økonomien»

Natt til onsdag ble det jobbet intenst i London etter at parlamentet kvelden før avviste statsminister Theresa Mays brexitavtale med klar margin. Regjeringen la tidlig onsdag morgen frem sin kriseplan for en såkalt «hard brexit».

Hovedpunktet i kriseplanen er at toll på 87 prosent av alle varer fjernes helt. Hensikten er å unngå et «tollsjokk» på ni milliarder pund, over hundre milliarder kroner, på importerte varer. En kostnad som ville rammet næringslivet og forbrukerne hardt.

– Hvis vi går ut av EU uten avtale, vil vi sette flesteparten av tollsatsene til null, mens vi beholder tollen for de mest følsomme næringene, sa juniorminister for handelspolitikk George Hollingbery da kriseplanen ble lagt frem.

Den britiske næringsorganisasjonen Confederation of British Industry (CBI) beskriver den nye kriseløsningen med tollkutt som «et sleggeslag mot økonomien».

– Dette viser alt som er galt med et «no-deal»-scenario, sier CBI-sjef Carolyn Fairbairn i en uttalelse.

– Det vi nå blir fortalt vil være at den største endringen i handelsvilkår som dette landet har sett siden midten av 1800-tallet blir tredd ned over landet uten at næringslivet konsulteres og uten noe tid til forberedelser, sier Fairbairn.

CBIs poeng er at det kan være ekstremt skadelig for britiske bedrifter at man kutter tollsatsene inn til landet på et tidspunkt hvor britiske bedrifter på grunn av en hard brexit kan bli stengt ute fra sine nærmeste handelspartnere.

Det er nemlig ingen som helst garanti for at EU også vil svare med nulltoll.

Toll på matvarer

Britiske myndigheter opplyser at toll skal beholdes på en del matvarer, som kjøtt og melkeprodukter, for å «beskytte britiske bønder som historisk har vært beskyttet gjennom høy EU-toll». Det blir også ti prosent toll på importerte biler.

Den britiske regjeringen beskriver ifølge avisen The Guardian tiltaket som en «begrenset liberalisering» av tollavgiftene for å minimere uroen i næringslivet og unngå prissjokk i supermarkedene.

Flere EU-land har også kriseplaner i ermet hvis det skulle bli en hard brexit om vel to uker, deriblant Frankrike og Irland. Da irene sist uke la frem sin kriseplan ble det understreket at toll på nettopp kjøtt og melkeprodukter vil være «en absolutt katastrofe for irsk landbruk».

EUs sjefforhandler på brexit, Michel Barnier, melder på Twitter at forhandlingene nå er over, og at ballen nå er hos britene for å finne en løsning. Barnier understreker at EUs forberedelser til en «no deal» nå er viktigere enn noensinne.

All handel innenfor EU og EØS er i dag tollfri. I utgangspunktet skulle tollregimet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) slå inn ved en hard brexit, uten denne siste intervensjonen fra britiske myndigheter.

Brexit kutter veksten

Finansminister Philip Hammond la onsdag frem vårens budsjett for det britiske parlamentet, og senker vekstprognosene for britisk økonomi for 2019 fra 1,6 prosent til 1,2 prosent.

Hammond skylder på usikkerheten knyttet til brexit, samt en generell oppbremsing i den globale økonomien.

Hammond viste konkret til at parlamentet tirsdag kveld nok en gang stemte ned forslaget til en brexitavtale.

– Avstemningen etterlater seg en sky av usikkerhet over landets økonomi, og vår viktigste oppgave her i parlamentet er å løfte vekk denne usikkerheten, sa Hammond til de folkevalgte, ifølge NTB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Man mister ikke følelsene selv om man har en brutal jobb. DN ble med Namsfogden på oppdrag
02:33 Min
Publisert: