– Jeg kunngjør i dag at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran. Vi skal iverksette de strengeste økonomiske sanksjonene, sier Trump tirsdag kveld.
Det betyr også at sanskjonene som har vært suspendert siden 2016 nå gjeninnføres. Det betyr blant annet at investeringer, pengeoverføringer, oljeeksport og import av vitale deler til Irans oljeindustri blokkeres.
Rett opp over 75 dollar
Umiddelbart etter at USAs president Donald Trump tirsdag kveld kunngjorde at han trekker landet fra Iran-avtalen spratt oljeprisen opp til over 75 dollar.
Oljeprisen har tirsdag svingt fra over 76 dollar fatet til langt ned på 73-tallet for nordsjøolje. En times tid før Trumps kunngjøring var prisen krøpet opp over 74 dollar igjen.
– Dagen har vært ganske kaotisk. Markedet har misforstått endel av nyhetene som har kommet, sier Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DNB Markets.
Oljeprisen svingte kraftig foran Trumps kunngjøring om Irans atomavtale.
Når USA trekker seg fra atomavtalen betyr det blant annet at sanksjonene mot Iran og iransk oljeeksport gjenopptas. Formelt er disse sanksjonene fortsatt gyldige, men et «unntak fra sanksjonene», som må fornyes hver 120. dag, gjør at Iran kan eksportere olje.
Følg oljeprisutviklingen i DN Investor.
Opp 5-7 dollar
Kjus anslår at oljeprisen den siste måneden alt har steget mellom fem og syv dollar på forventningen om at Trump trekker USA fra atomavtalen.
– Usikkerheten rundt Iran-avtalen er en bullish (positiv, journ.anm.) nyhet for oljemarkedet, sier Kjus.
Før Trumps kunngjøring sa oljeanalytikeren at han tror oljeprisen kan stige enda litt til om avtalen brytes, men Kjus er ikke sikker.
Han viser til den andre Irak-krigen i 2003, der oljeprisen steg kraftig i ukene og månedene før krigen, men falt markant da den amerikanskledede koalisjonen rykket inn i Irak.
– Men logisk skal oljeprisen opp, men mange vil nok også ta gevinst, sier Kjus.
Den erfarne oljeanalytikeren mener effekten på oljeeksporten fra Iran ikke kommer umiddelbart, selv om atomavtalen skrapes.
– Den store effekten på oljeeksporten fra Iran kommer først i 2019, sier Kjus.
Opecs generalsekretær Mohammed Barkindo sier sent tirsdag at skrapingen av Iran-avtalen vil skade verdensøkonomien. Frykten er at dette vil ramme den globale etterspørselen etter olje, spesielt siden dette kommer på toppen av en mulig handelskrig mellom USA og Kina.
Næringslivet i skvis
At USA nå går ut av avtalen, og Europa, Russland og Kina viderefører avtalen, gjør saken komplisert for næringslivet.
Selv om det ikke har vært noe rush av selskaper til Iran siden store deler av sanskjonene ble suspendert i 2016, har enkelte selskaper begynt så smått å investere der. Det gjelder blant annet det franske oljeselskapet Total.
Problemet for globale selskaper som Total, som har virksomhet i USA og Iran, er at de risikerer å bli straffet i USA hvis de fortsetter i Iran. Rett og slett fordi at nå som USA gjeninnfører sanksjonene, innebærer det at selskaper med virksomhet i Iran kan straffes i USA.
Totals toppsjef Patrick Pouyanné sier sent tirsdag at selskapet vil søke unntak i USA fra disse reglene.
Tyske Siemens ber om at saken løses på myndighetsnivå mellom EU og USA.
Flyselskaper med virksomhet både i USA og Iran kan også rammes av at sanksjonene gjeninnføres av USA. Det samme gjelder mange store internasjonale banker.
Russiske selskaper er her i en særstilling, siden mange russiske selskaper og næringer alt er underlagt amerikanske sankjsoner på grunn av annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina.
Kinesiske selskaper kan også havne i samme dobbeltskvis, nå som er handelskrig mellom USA og Kina fortsatt er på agendaen(Vilkår)
