– Han vet rett og slett ikke hva han skal gjøre, hans første instinkt er å være tøff, mener Dennis Goldford, professor i statsvitenskap ved Drake University i Des Moines i Iowa.
– Det er farlige og sørgelige tider i USA akkurat nå. Og vi har en nasjonal ledelse som mindre enn halvparten av befolkningen stoler på, sier han til nyhetsbyrået TT.
USAs president truet natt til tirsdag norsk tid med å sette inn militæret i de byene som den siste uken er rammet av demonstrasjoner og opptøyer i forbindelse med at afroamerikanske George Floyd døde rett etter en brutal politipågripelse mandag for en drøy uke siden.
Goldford tror at Trumps trussel er et resultat av et menneskesyn der man enten er den dominante eller den underdanige. Og hvem Trump vil være, er det ingen tvil om.
– Guvernørene må si ja
– Det er enklere å true enn å gjennomføre det, mener Chris Galdieri, statsviter ved Saint Anselm College i New Hampshire.
Han viser til at en lov fra 1878 – Posse Comitatus Act – forbyr at hæren og flyvåpenet blir satt inn for å bekjempe kriminalitet. Men en annen lov – Insurrection Act of 1807 – gir presidenten rett til å bruke soldater ved for eksempel sivil ulydighet.
– Jeg er ingen ekspert på denne loven, men min forståelse er at delstatenes guvernører må invitere militæret inn. Og jeg ser ikke at guvernørene i Minnesota, New York, California eller Illinois vil gjøre det, sier Galdieri.
Han peker på at Trumps håndtering av situasjonen er stikk i strid med hvordan ledere pleier å reagere under uro. Vanligvis forsøker ledere å kjøpe seg tid og roe ned situasjonen, mens Trumps reaksjon og trussel tvert imot kan fyre oppunder misnøyen.
– Aktiv forverring
– Mange er urolige for at noen kommer til å hente våpen og skyte mot demonstrantene. Det virker som om president Trump aktivt forsøker å forverre situasjonen, ikke forbedre den, sier Galdieri.
Et spørsmål er også hvordan amerikanere flest ser på Trumps trussel. Er det mange nok som mener det er en risiko for anarki og kaos i gatene, og som i så fall vil støtte «en sterk leder»?
– Det er dette Trumps valgkamp kommer til å satse på, at han ikke alltid er så fintfølende, men at man noen ganger må være tøff for å gjøre det rette for landet. Eller så kan folk begynne å se på ham som en som er ute på dypt vann, som ikke har peiling på hva han holder på med, sier Dennis Goldford.
Chris Galdieri konstaterer at det er lenge til valget i november, og at mye kan skje, men at situasjonen ser verre ut for Trump enn hva den gjorde i februar – før pandemi, økonomisk krise og uroligheter rammet USA.
– Svekket i utlandet
Goldford er usikker på hvorvidt Trump virkelig kommer til å sende soldater ut i gatene.
– Presidenten har alltid vært litt av en demagog. Han kan ønske å fremstille dette som et angrep mot amerikanske institusjoner. Det er derfor han fortsetter å fremstille demonstrasjonene som et komplott fra radikale på venstresiden. Men hvis vi snakker om soldater i gatene, blir det en veldig farlig situasjon, mener han.
Chris Galdieri ser også en risiko for at USAs regjering blir svekket i utlandet.
– For et rivaliserende land, som leter etter muligheter til å øke sin innflytelse, er dette en gave, fastslår Galdieri.
Han mener Trump risikerer å fremstå som en narr som ikke greier å håndtere hverken pandemien eller opptøyene.
– Hvis jeg var Russland, Kina eller for den saks skyld Australia, ville jeg fundert på hvordan jeg kunne brukt denne situasjonen til min fordel, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.