Amerikanske politikere, fagfolk og medier har kastet seg over Trump-administrasjonens første statsbudsjett etter offentliggjøringen tirsdag kveld norsk tid.
Budsjettplanene blir ikke godt mottatt, og baserer seg på en rekke forutsetninger om USAs økonomi få har troen på.
– Trumps budsjett er simpelthen latterlig, skriver den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers i et innlegg i den amerikanske avisen Washington Post.
– Min observasjon er at det virker å være en logisk brist av typen som ville rettferdiggjort å stryke en student i et introduksjonskurs i økonomi, skriver Summers, som var finansminister under den demokratiske presidenten Bill Clinton på 1990-tallet, videre.
Anklages for regnefeil
Foruten de tvilsomme forutsetningene og store kuttene i velferd, kommer store deler av kritikken mot Trumps budsjett som følge av at budsjettet virker å telle skatteinntekter på to tusen milliarder dollar dobbelt.
«Trumps budsjett har en gigantisk mattefeil», skriver det amerikanske nyhetsnettstedet Axios om dobbelttellingen. Ifølge Axios har budsjettet lagt inn forutsetninger om to tusen milliarder dollar i ekstra inntekter for staten som følge av økt økonomisk vekst. Disse pengene skal så veie opp for de foreslåtte skattekuttene, ifølge budsjettet. De samme to tusen milliarder dollarene er likevel også øremerket for å dekke inn budsjettunderskuddet, som gjør at regnestykket ikke går opp, ifølge nyhetsnettstedet.
«Det er kun i D.C. at noen i fullt alvor kan legge frem denne typen matte», skriver Axios' økonomiredaktør Dan Primack, og viser til den amerikanske hovedstaden Washington D.C.
– Vi gjorde det med vilje, sa Trumps budsjettansvarlige Mick Mulvaney, som leder forvaltningsorganet Office of Management and Budget, om dobbelttellingen i en pressekonferanse tirsdag.
– Jeg er klar over kritikken, og vil simpelthen si at det er andre deler av budsjettet der vi trolig har vært i overkant konservative i våre utregninger. Vi står ved tallene, sa han.
Se Mulvaney redegjøre for budsjettet i videoen under. Omtalen av dobbelttellingen finner du 16 minutter og 30 sekunder inn i videoen.
Skattebetalere først
Administrasjonen kaller det et «skattebetaler først»-budsjett, der store velferdskutt og en rekke tvilsomme forutsetninger om USAs økonomi fremover skal finansiere økt pengebruk på militæret, grensesikkerhet og støtte til militærveteraner. I tillegg foreslår Trump-administrasjonen å innføre betalt foreldrepermisjon for første gang i USAs historie.
Administrasjonen legger til grunn forutsetninger om USAs økonomi, som flere økonomer, fagfolk og politikere fra begge partier har sådd tvil om:
- USAs økonomi vil vokse med tre prosent, opp fra de nåværende estimatene på 1,9 prosent. Den amerikanske økonomien har ikke vokst med tre prosent siden før finanskrisen, i 2006, og Trumps forgjenger Barack Obama ble den første amerikanske presidenten til å ikke oppleve tre prosents årlig økonomisk vekst siden 1920-tallet.
- Trumps foreslåtte skattekutt, blant annet å redusere selskapsskatten fra 35 til 15 prosent, vil ikke føre til færre inntekter for staten.
- Obamas helsereform, The Affordable Care Act, eller Obamacare, vil oppheves og erstattes med Trump-administrasjonens nye helsereform, The American Health Care Act. Forslaget er blitt godkjent av Representantenes hus, men er levnet liten sjanse å komme gjennom senatet.
Den anerkjente og uavhengige tenketanken Tax Policy Center i USA, som har skattepolitikk som sitt hovedområde, uttrykker i en oppdatering sterk skepsis til Trumps antagelser om USAs økonomi.
«Det er vanskelig å se hvordan Trump kan oppnå bærekraftig økonomisk vekst på over tre prosent selv med de beste politiske valg. Men Trumps skattepolitikk (...) er svært langt unna å være ideell, heter det i oppdateringen fra tenketanken.
Skepsis fra begge sider
Demokrater langer ikke uventet ut mot forslaget. I tillegg har også en rekke høytstående republikanere uttrykt sterk skepsis.
Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, sier for eksempel at Trumps forslag ikke vil følges i noen stor grad når budsjettforhandlingene sparkes i gang. Det er ikke tradisjon for at presidenters budsjettforslag godkjennes i sin helhet, og er heller sett på som utgangspunkter for forhandlinger i de ulike politiske instansene.
– Kongressen er så egenrådig, og så politisk splittet mellom moderate og ytterliggående politikere, at budsjettet ikke vil vedtas i sin nåværende form. Det gjør Kongressen aldri, sier USA-forsker Hilmar Langhelle Mjelde ved Universitetet i Bergen til DN. Han var en av de første til å forutse at Trump skulle vinne valget i 2016.
Over helgen, da store deler av budsjettforslaget allerede var lekket til amerikanske medier, kom David Stockman, budsjettsjefen til USAs tidligere president, og Trumps politiske forbilde, Ronald Reagan med knallhard kritikk av forslaget og Trumps skatteplaner.
– Trumps skatteplan er død ved ankomst, og Wall Street har vrangforestillinger når de tror på den, sa han i et intervju med nyhetskanalen CNBC. Han kalte Trump for «et 70-årig barn i en godteributikk som vil ha en av alt» og kalte planene en «fantastisk fantasi» det vil være «umulig» å betale for.
– Når til og med Reagans gamle budsjetthauk David Stockman kaller budsjettets vekstprognoser for urealistiske, viser det at budsjettet er vågalt, sier Mjelde.
Han omtaler «skattebetaler først»-prinsippet som et retorisk grep.
- Det er bare administrasjonens retoriske grep for å få budsjettet debattert på dens vilkår. Tanken er at ved å ramme det inn som at skattebetalerne må betale mindre, så vil det få økt støtte i folket, sier Mjelde.
I det store og hele er det få utenom Trumps innerste krets som støtter budsjettforslaget aktivt.
– Budsjettet prioriterer amerikanske skattebetalere over byråkrater i Washington, skriver Lederen for Representantenes hus, republikaneren Paul Ryan i en uttalelse. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
