– Tyrkias økonomi er meget svak, og håpet var at bunnen var nådd. Selv om USAs sanksjoner er begrensede, kan summen av alle sanksjonene fra USA, EU og Nato bli meget alvorlig for Tyrkias økonomi, sier Paul T. Levin som leder Institutt for Tyrkiastudier ved Stockholms universitet.
Moderat fra USA
Etter massivt press, ikke minst fra republikanerne i Kongressen, kunngjorde president Donald Trump natt til tirsdag at USA innfører sanksjoner mot nåværende og tidligere medlemmer av den tyrkiske regjeringen, og «mot enhver person som bidrar til Tyrkias destabiliserende handlinger i det nordøstlige Syria».
USA dobler samtidig tollen på stål fra Tyrkia til 50 prosent, som er på samme nivå som før den ble senket i mai.
USA stanser også umiddelbart forhandlingene om en bilateral handelsavtale med Tyrkia, en avtale Trump hevder er verdt hundre milliarder dollar.
«Ordren vil åpne for et bredt spekter av konsekvenser, inkludert økonomiske sanksjoner, sperring av eiendom, og hindring av innreise til USA», skriver Trump.
Levin mener at disse sanksjonene er nokså begrensede. Men på toppen av dette har en rekke av Tyrkias Nato-allierte, inkludert Norge, stanset alt våpensalg til Tyrkia, noe Sverige og Finland også har gjort. Kongressen i USA også vurderer å stoppe våpensalget til Tyrkia.
EU vurderer også sanksjoner mot Tyrkia, ikke bare på grunn av invasjonen, men også fordi Tyrkia driver boring etter naturressurser utenfor kysten av Kypros.
Samtidig revurderer nå selvstendige selskaper sine engasjementer i Tyrkia. Blant annet tyske Volkswagen (VW), som nå opplyser at beslutningen om å bygge en ny bilfabrikk til 1,4 milliarder euro nær Izmir vest i Tyrkia nå er utsatt på grunn av den tyrkiske militæraksjonen, og at man nå også ser på alternativer i Bulgaria og andre steder i EU.
– Vi ser med stor bekymring på situasjonen, sier en talsmann for VW til den tyske avisen Handelsblatt.
Aksjekursen i Dogus Otomotiv, VWs distributør i Tyrkia, stupte umiddelbart 6,5 prosent på meldingen fra VW.
Tyrka stadig mer isolert
Tyrkias økonomi reiste seg raskt etter finanskrisen for vel et tiår siden, med eventyrlig vekst helt frem til for et par år siden. Men mye av veksten var lånefinansiert, ikke minst i offentlig sektor der president Erdogan kjørte store underskudd over flere år for å finansiere store infrastrukturprosjekter og sikre sysselsetting.
I august 2018 sprakk boblen, og Tyrkias valuta- og gjeldskrise har ført til bråstopp i økonomien. Valutaen lira er halvert i verdi mot dollar og euro, og inflasjon og renteoppgang har ført enorme lånekostnader og en eksplosjon i misligholdte lån som har destabilisert hele det økonomiske systemet.
– Tyrkia har samtidig blitt stadig mer isolert politisk, og glir ideologisk og økonomisk bort fra Vesten. Tyrkias nye venner i Russland og Midtøsten kan ikke kompensere for Europa, som er det desidert viktigste eksportmarkedet, sier Levin.
Den viktige turistindustrien har sett et oppsving de siste fire årene, etter et stort terrorangrep i Ankara i 2015 som krevde over 100 menneskeliv. Men en eventuell vestlig turistboikott på grunn av krigen kan føre til ny krise.
Erdogans sjakktrekk
Levin understreker at kurderne i Nord-Syria vurderes som en helt reell sikkerhetstrussel i Ankara, spesielt med tanke på tiår med væpnet konflikt og terror. I Tyrkia er det derfor bred politisk støtte for invasjonen og militæraksjonen mot kurderne, bortsett fra i partier som regnes som kurdiskvennlige.
Det var onsdag for en uke siden at Tyrkia rykket inn i den nordøstlige delen av Syria. Dette skjedde kort tid etter at Donald Trump varslet at USA trakk sine styrker ut av området. Kurderne har vært USAs viktigste allierte i kampen mot IS.
Levin mener Erdogan begjærlig grep muligheten som åpnet seg da USAs president Donald Trump blunket, også med tanke på å styrke sin egen maktposisjon hjemme. Erdogans parti AKP har mistet det rene flertallet i parlamentet, og styrer nå i en koalisjon med nasjonalistiske MHP. I sommer tapte Erdogans parti makten i den største og viktigste byen, Istanbul.
– Erdogan kan ha gjort en politisk genitrekk. Han er hardt presset på grunn av økonomien og arbeidsledigheten, og misnøye med de mange flyktningene fra Syria. Med invasjonen avleder han oppmerksomheten og splitter opposisjonen, sier Levin.
Erdogan har nå kjørt en kile mellom de to største opposisjonspartiene: kurdiskvennlige HDP og sosialdemokratene i CHP, som representerer den kemalistiske tradisjonen kjennetegnet av sekularisme og modernisering.
– Men det er fortsatt uklart om dette blir en seier for Tyrkia. Det er ingen tvil om at dette er en stor seier for Assad i Syria, og for Russland og Iran. Kurderne er de store taperne, og dette er også et enormt nederlag for USA, som forvirrer alle, sier Levin.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.