Mer enn 37.000 mennesker er bekreftet omkommet som følge av det kraftige jordskjelvet som traff sør i Tyrkia og vest i Syria natt til 6. februar.
Samtidig er det blitt forårsaket materielle skader for flere titall milliarder dollar og det vil utvilsomt ta flere år før alt er fullt ut gjenreist.
I etterkant av skjelvet, som er den verste naturkatastrofen i Tyrkia siden før annen verdenskrig, har et Erdogan-ledet amnesti-prosjekt for «ulovlige» bygninger tiltrukket seg ny kritikk.
Flere millioner søknader
Prosjektet ble startet i 2018, og gikk ut på at utbyggere kunne søke om godkjennelse av bygninger som normalt ikke ville fått de påkrevde tillatelsene. Det førte til en normalisering av det Financial Times beskriver som dårlig praksis innen konstruksjon av tyrkiske hus og hjem.
I løpet av halvannet år godkjente Erdogan-regjeringen 7,4 millioner søknader som ga tillatelse til bygg som hadde brutt med grunnleggende lisensierings-, design- og sikkerhetsregler. Ordningen ga den tyrkiske stat over 24 milliarder tyrkiske lire, eller om lag 4,2 milliarder dollar den gang, i registreringsinntekter, ifølge tall fra tyrkiske myndigheter.
Ordningen ble vedtatt i 2018 og var en del av en rekke lignende, prosjekter som er blitt satt i gang i Tyrkia etter annen verdenskrig. Dette prosjektet ble lansert av Erdogan rett før valget i 2018, som den nåværende presidenten vant.
Allerede da advarte byplanleggere om at prosjektet hadde et langt større omfang enn tidligere ordninger, og at det gikk tvert imot advarsler om konsekvensene det kunne ha dersom et jordskjelv skulle inntreffe.
– Ordningen fra 2018 lovliggjorde lavkvalitetsbygg og strukturer og det er ingen tvil om at den jordskjelvrammede regionen lider av dette i dag, uttalte byplanleggernes hovedorganisasjon i Tyrkia.
Opposisjonslederen i landet, Kemal Kılıçdaroğlu, sa i etterkant av jordskjelvet at myndighetene hadde gjort «hus til gravplasser» og at det i tillegg tok betalt for det, skriver FT.
Rundt halvparten
Det er ikke første gang ordningen møter skarp kritikk.
Da en boligblokk i Istanbul kollapset i 2019 gikk ingeniørorganisasjonen Chamber of Civil Engineers (TCCE) ut og sa at «byer vil bli til gravplasser hvor vi bærer ut kister fra hjemme våre».
Tre etasjer i den åtte etasjer høye blokken hadde blitt bygget på ulovlig, men fikk altså likevel godkjennelse gjennom amnesti-ordningen.
– Uansett om det er fullstendig ulovlig, eller om bygget har flere etasjer enn opprinnelig planlagt, har alt fått amnesti. Det er veldig farlig, sa Cemal Gocke i TCCE til Reuters.
Ifølge 2019-estimater fra tyrkiske myndigheter er rundt halvparten av tyrkiske bygg, eller 13 millioner boliger, er ikke i samsvar med nødvendige standarder. Bakgrunnen for å gi amnesti til mange var å gi dem tilgang til grunnleggende ting som elektrisitet, uttalte myndighetene i 2018.
– Med ordningen har vi løst et problem for over 200.000 innbyggere i Hatay, sa Erdogan før valget.
Denne provinsen var en av de som ble hardest rammet av jordskjelvet i forrige uke.
Det understrekes likevel fra byplanleggernes hovedorganisasjon at det er vanskelig å fastslå hvor mange bygg som fikk amnesti, som raste under jordskjelvet, og at det kan være andre grunner til kollapsen. Opprinnelig var slike ordninger ment for å hjelpe de svakeste i det tyrkiske samfunnet, ved å godkjenne boliger der det bodde mennesker som ikke nødvendigvis hadde råd til «tradisjonelle boliger». Ifølge Meltem Şenol Balaban ved Middle East Technical University har disse ordningene imidlertid blitt hyppigere og hyppigere brukt rett i forkant av valg som et populistisk grep for å vinne stemmer.
Snart nytt valg
I Tyrkia er det valg i mai og Erdogan har allerede fått kritikk for treg og ineffektiv respons på jordskjelvet i starten av februar.
Erdogan har også opplevd en kraftig dipp i populariteten på grunn av regjeringens håndtering av den heftige prisveksten i Tyrkia. Der sentralbanker verden over har satt opp renten har presidenten beordret sentralbanken i landet til å sette ned renten i et «annerledes-forsøk» på å få bukt med inflasjonen som i høst nådde over 80 prosent.
Rett før jul økte presidenten også minstelønnen i landet til 8500 tyrkiske lire i måneden, eller om lag 455 dollar, i 2023. Det er mer enn det dobbelte av hva den var på starten av 2022. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.