Fire måneder etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sparket sentralbanksjefen og satte inn hauken Naci Agbal, er det på nytt skifte i ledelsen. Tyrkia får med dette sin fjerde sentralbanksjef siden 2019. Internasjonale investorer er nervøse.

Spår dyp resesjon

Den avsatte sentralbanksjefen, som også var en tidligere finansminister med stor respekt i finansmarkedene, satte opp renten med 200 basispunkter (to prosentpoeng) bare to dager før han ble sparket.

Målet har vært å få inflasjonen under kontroll og styrke valutaen. Renten i Tyrkia ligger på 19 prosent. Tyrkiske lire styrket seg med tre prosent etter renteøkningen i forrige uke.

– Dette er virkelig en idiotisk beslutning av Erdogan. Markedene vil vise hva de mener om dette når de åpnet på mandag, og det vil sannsynligvis bli stygt, sa analytiker Timothy Ash hos BlueBay Asset Management til Financial Times i helgen.

Han fikk rett. Den tyrkiske valutaen falt med over 17 prosent – fra 7,22 på fredag, til 8,47 lire mot amerikansk dollar da handelen startet i Asia. Etter sannsynlig intervenering har den styrket seg noe og lå 10,1 prosent svakere ved på 8.03 lire mot en dollar mandag ettermiddag.

«Fallet i tyrkiske lire er forferdelig å følge. Markedene sender den tilbake til hva den var før Agbal. Dette er en plutselig stans i kapitalstrømmen, tilsvarende i august 2018. Resultatet var en dyp resesjon på grunn av finansielle innstramninger. Det vil bli det samme nå», skriver sjeføkonom Robin Brooks hos Institute of International Finance (IIF), som representerer private finansinstitusjoner fra hele verden, på Twitter.

Handelen ved børsen i Istanbul ble stanset etter at nøkkelindeksen falt med over seks prosent. Renten på statsobligasjoner med ti års løpetid steg til 17 prosent.

Økt risiko for valutakrise

Analyseselskapet Capital Economics skriver i en analyse at sparkingen av Agbal øker risikoen for en ny valutakrise i Tyrkia.

«Erdogans handling etterlater liten tvil om at all makt i Tyrkia ligger i hans hender. Dette vil føre til rentekutt. Det vil rett og slett gjøre problemene verre», skriver senior markedsøkonom for fremvoksende økonomier, Jason Tuve.

Den nye sentralbanken er Sahap Kavcioglu, som er en ukjent professor. I en artikkel i den konservative islamske avisen Yeni Safak, som er kjent for sin åpne støtte for president Erdogan, skrev han høye renter indirekte vil føre til inflasjon.

– Vi vil aldri vite hvor vellykket Agbals politikk ville ha vært, men de første tegnene var positive. Selv når markedene stabiliserer seg etter en stund vil investorer ha liten toleranse, hvis i det hele tatt noen, hvis den nye sentralbanksjefen kommer med nye rentekutt, sier porteføljeforvalter Emre Akcakmak hos East Capital i Dubai til Bloomberg.

En twitter-melding fra den avsatte sentralbanksjefen avsluttes med «må Gud gi oss alt hell og lykke».

Tømmer valutareservene

Bare i fjor brukte den tyrkiske sentralbanken over 100 milliarder dollar av valutareservene i et forsøk på å holde verdien på valutaen oppe, ifølge finansinstitusjonen Goldman Sachs. Opposisjonen har forlangt en uavhengig etterforskning.

Ifølge sentralbanken hadde landet 41,1 milliarder i valutareserver ved slutten av 2020 og 40 milliarder dollar i gullreserver. Tyrkiske lire styrket seg med nesten 20 prosent i de fire månedene Agbal var sentralbanksjef. Spekulativ kapital strømmet til Tyrkia på grunn av høy rente og hva som var en sterk valuta frem til avsettelsen.

I måneden etter at Naci Agbal ble innsatt i november tilførte utenlandske investorer Tyrkia 4,7 milliarder dollar til aksjer og obligasjoner.

Tyrkiske lire har vært en populær valuta for spekulanter på grunn av den avsatte sentralbanksjefens politikk med å holde renten høy for å unngå hyperinflasjon.

Japanske småinvestorer har flokket til tyrkiske lire. I januar var lire den femte mest populære valutaen med fem ganger så mange kontrakter som New Zealand dollar, en annen populær «carry trade»-valuta, ifølge Tokyo Financial Exchange.

«Carry trade» er en strategi der investoren selger en valuta i et lavrente-land, og bruker midlene til å kjøpe valuta i et høyrente-land. På denne måten kan man tjene på renteforskjellene. Japan har hatt nullrente i et kvart århundre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.