Statsminister Olaf Scholzs forgjenger, Angela Merkel, besøkte Kina 12 ganger i løpet av de 16 årene hun ledet Tyskland fra 2005 til 2021. Strategien var å la tyske selskaper vokse seg store på det kinesiske markedet og påvirke til endringer via handel ( «wandel durch handel»).
– Verden har endret seg fundamentalt
Scholz er på en kort svipptur til Kina, hvor han som den første statslederen fra et demokratisk land som vil møte president Xi Jinping siden pandemien startet. Dette skjer knappe to uker etter Xi ryddet veien for at han bli sittende som Kinas leder så lenge han selv ønsker.
– Det har gått tre år siden min forgjenger besøkte Kina. Dette er tre år hvor verden har endret seg fundamentalt på grunn av pandemien på den ene siden og Russlands krig mot Ukraina på den andre – med alvorlige konsekvenser for den internasjonale orden, matforsyning, energi, økonomi og inflasjon over hele verden, skriver Scholz i et innlegg i Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Scholz, som leder en koalisjonsregjering, har allerede indikert at han ønsker å redusere den økonomiske avhengigheten av Kina. Målet er å øke samarbeidet med demokratiske land i Asia, blant annet India, Sør-Korea og land i Sørøst-Asia.
I innlegger påpeker han at Kina er blitt langt mer autoritær
– Dagens Kina er ikke det samme som for fem eller ti år siden. Erklæringer om støtte til marxisme-leninisme opptar mye mer under den siste partikongressen enn tidligere. Hvis Kina endres, vil vårt forhold til Kina også endre seg, advarer han.
Han skriver at han reiser til Kina som Tysklands statsminister, men også som en europeer.
– Ikke for å snakke på vegne av hele Europa, det ville ha vært overmodig og feil, men fordi tysk politikk overfor Kina kun kan lykkes når den er en del av Europas Kina-politikk, skriver han.
Etterretningssjef advarer
Det mangler ikke på advarsler fra tyske etterretningsorganisasjoner, blant annet Bundesamt für Verfassungsschutz som har som oppgave å beskytte Grunnloven og bekjempe ekstremister. Tyskland ble avhengig av gass, olje og råvarer fra Russland under Merkel.
– Kina er en større trussel enn Russland, sa Thomas Haldenwang, som leder etterretningsorganisasjonen, under en parlamentshøring i oktober.
– Hvis Russland er som en storm, vil Kina være som en klimaendring, advarte Haldenwang i Forbundsdagen.
Senest i forrige uke godkjente den tyske regjeringen at den statseide rederigruppen Cosco kjøpte en 24,9 prosent eierandel i tre havneterminaler i Hamburg, som er Tysklands største og viktigste havn. Dette skjedde til tross for åpen kritikk fra regjeringspartnerne.
Pressetalsmann Zhao Lijian i det kinesiske utenriksdepartementet ble spurt om å kommentere innlegget i forkant av at Scholz landet i Beijing.
– Vi er partnere – ikke rivaler, sa Zhao.
– En underliggende frykt
Scholz har med en stor tysk næringslivsdelegasjon til Kina med toppsjefer fra blant annet Deutsche Bank, Adidas, Volkswagen, Basf og BMW.
For sjette på rad var Kina den viktigste handelspartneren til Europa største økonomi i 2021 på 245,4 milliarder euro – en firedobling fra 2005, da handelen lå på 63,1 milliarder dollar, ifølge Statistisches Bundesamt.
– Beslutningen om å reise til Kina med en næringslivsdelegasjon er problematisk. Det er vanskelig å være tøff og snakke om Russland, Taiwan og menneskerettigheter når det sitter konsernsjefer i naborommet og ønsker å snakke om investeringer, sier forsker Noah Barkin, som er ekspert på forholdet mellom Tyskland og Kina hos det amerikanske selskapet Rhodium Group til The Guardian.
Den tyske tenketanken Mercator Institute for China Studies mener det er en «humpete vei» fremover i Kina for den tyske bilindustrien. Denne står for nesten 10 prosent av Tysklands bruttonasjonalprodukt, 40 prosent av all forskning og ansetter 800.000 mennesker.
– Kombinasjonen et mer selvsikkert Kina og økende konkurranse fra Kina skaper ny risiko for dette langvarige symbiotiske forholdet, skriver analytiker Gregor Sebastian.
Han mener det er mye usikkerhet i styrerommene, men at tyske bilprodusenter fortsetter med å øke investeringene i Kina.
– I mellomtiden fremhever mange politikere menneskerettigheter og geopolitiske bekymringer, ofte med en underliggende frykt for at Europa kan miste sin industrielle konkurranseevne, påpeker Sebastian hos den tyske tenketanken med hovedsete i Berlin.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.