Tirsdag kom det nye signaler om at Ukraina og Vesten har klart å forhindre en russisk opptrapping av konflikten.

– Det verste skrekkscenarioet er antagelig over foreløpig. Det er rart hvis russerne ikke trekker seg tilbake når de sier de skal gjøre det, og vi kan sannsynligvis avblåse en full invasjon nå. Jeg tror vi kan slappe litt av nå, sier Tor Bukkvoll, sjefsforsker og ekspert på Russland og Ukraina ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved FFI.
Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved FFI. (Foto: FFI)

Ukrainske myndigheter opplyser tirsdag formiddag at de ikke tror på en tilbaketrekning før de får se det, og Bukkvoll er enig i en slik vurdering.

Nato-sjef Jens Stoltenberg sier han er forsiktig optimist etter de nye signalene fra Russland.

Kjøpsmulighet på olje

Oljeprisen falt tre prosent på disse nyhetene, og nordsjøolje omsettes tirsdag ettermiddag til under 93 dollar fatet.

Energianalytiker Nadia Martin Wiggen, partner i Pareto Securities, ser en god kjøpsmulighet på olje nå.

– En prisnedgang på ti prosent vil være en naturlig reaksjon nå, og et enda mer voldsomt prisfall på gass, sier Wiggen.

Energianalytiker Nadia Martin Wiggen i Pareto.
Energianalytiker Nadia Martin Wiggen i Pareto. (Foto: Aleksander Nordahl)

Det betyr at prisene skal ned nesten ti dollar fra nivåene på rundt 95 dollar for nordsjøolje. Hun sier prisene kan falle enda mer hvis Kina slutter å kjøpe olje for lager. For gass kan dette bety at rørledningen Nordstream 2 mellom Russland og Tyskland endelig kommer i drift, og øke eksporten vestover betydelig.

Men Wiggen mener oljeprisene frem mot sommeren uansett skal opp mot 100 dollar fatet på grunn av sterk etterspørsel.

– Derfor ser vi en løsning på Russland- og Ukraina-situasjonen som en god kjøpsmulighet, sier Wiggen.

Som Wiggen nylig sa til DN tror hun oljeprisen til sommeren kan komme helt opp i 125 dollar fatet, hvis atomforhandlingene mellom Iran og Vesten kollapser. Da vil ikke en forventet eksport på opptil 1,5 millioner fat om dagen nå markedene og dekke opp for den økte etterspørselen.

Lettelse på børsene

Sektorindeksen for energi på Oslo Børs var tirsdag ettermiddag ned 4,5 prosent, mens hovedindeksen var ned under én prosent. Equinor-aksjen, som utgjør nesten en femtedel av hovedindeksen falt på det meste mer enn seks prosent, etter å ha steget rundt ti prosent bare denne måneden.

Men på de andre europeiske børsene ble det full fest, og nesten alt bortsett fra energiaksjer steg. Petrobørsen i Moskva steg aller mest, med over fem prosent, selv om oljeprisene falt tilbake. De amerikanske aksjene startet også dagen med oppgang.

Den såkalte fryktindeksen Vix har i dag falt med seks prosent, en tydelig pekepinn på at investorene mener faren for konflikt og krig er redusert.

Oppdrag utført?

Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at de aktuelle militære enhetene nær grensen til Ukraina nå har «fullført sine oppgaver». Opplysningene fra departementet gjengis av russiske nyhetsbyråer.

Bukkvoll peker på møtet mellom utenriksminister Sergej Lavrov og president Vladimir Putin tidligere denne uken som et vendepunkt. Han sier det nøye regisserte møtet gjorde at Putin fikk kringkastet sin misnøye med Vesten til alle russere, samtidig som at han fikk kunngjort at det finnes rom for forhandlinger om Ukraina.

Mandagens møte mellom Sergej Lavrov og Vladimir Putin.
Mandagens møte mellom Sergej Lavrov og Vladimir Putin. (Foto: Aleksej Nikolskyj/Sputnik via Reuters/NTB)

Russland har før den eventuelle tilbaketrekkingen over 100.000 soldater utplassert langs grensene til Ukraina, i Hviterussland i nord, i Russland i øst og på den annekterte Krimhalvøya i sør.

Bukkvoll tror på ingen måte at en militær tilbaketrekking nå betyr at Russland gir opp målet om å forhindre ukrainsk Nato-medlemskap.

– Russland er i dag ikke villig til å ta de katastrofale konsekvensene av en storkrig. Men Russland vet at de har god tid, og Ukraina er ikke på vei inn i Nato på en god stund uansett, sier Bukkvoll.

Han har heller ingen tro på at Russland vil gi Krimhalvøya tilbake til Ukraina, eller gi opp Donbass-området øst i Ukraina som siden 2014 har vært kontrollert av russiskstøttede separatister. Det russiske parlamentet – dumaen – stemte tirsdag med overveldende flertall for å anerkjenne de to selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk i Donbass som uavhengige. Det kan formalisere russisk innflytelse vestover på ukrainsk territorium, uten at det fremstår som en invasjon.

Strategi med krisemaksimering

Amerikanske og delvis britiske myndigheter har tidligere advart mot at et russisk angrep på Ukraina kan komme alt onsdag denne uken. Bukkvoll beskriver den amerikanske strategien med å komme med krisescenarioer som både interessant og omdiskutert.

– Det har vært en klar strategi fra USA å presentere de verste skrekkscenarioene, og publisere etterretningsrapporter løpende for å legge press på russerne. Dette vil nok bli heftig diskutert fremover, sier Bukkvoll.

USA og Nato har de siste uke økt sin militære tilstedeværelse i Nato-landene i nærheten av Ukraina og mot grensen til Russland.

Men det er ikke aktuelt å sende Nato-soldater inn i Ukraina.

Tirsdag kunngjorde norske myndigheter at det norske militære nærværet i Baltikum forsterkes med en tropp på 50–60 soldater som sendes til Litauen.

– Vi står overfor en veldig alvorlig situasjon. Et russisk angrep mot Ukraina kan være nært forestående, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt under pressekonferansen tirsdag.

Forbundskansler Olaf Scholz måtte runden til den ukjente soldats grav utenfor Kreml i Moskva før møtet med Vladimir Putin inne i borgen.
Forbundskansler Olaf Scholz måtte runden til den ukjente soldats grav utenfor Kreml i Moskva før møtet med Vladimir Putin inne i borgen. (Foto: Maxim Shemetov/Reuters/NTB)

Det har de siste dagene og ukene pågått intense politiske og diplomatiske samtaler mellom Russland, Vesten og Ukraina for å unngå en opptrapping av konflikten, og i verste fall krig. Tysklands ferste forbundskansler Olaf Scholz skal tirsdag ha samtaler med Russlands president Vladimir Putin, som den foreløpig siste i rekken av stats- og regjeringssjefer som møter den russiske ledelsen.

Europaparlamentet har vedtatt en hjelpepakke på 1,2 milliarder euro til Ukraina fordi unionen frykter at en russisk invasjon kan skade Ukrainas økonomi. Pengene skal overføres i to overføringer det neste året og er del av den vestlige støtten til Ukraina. Nato-landene har også sendt militært utstyr til Ukraina.

USA har åpnet for å gi opptil en milliard dollar i kredittgarantier til Ukraina, mens Canada tilbyr et nytt lån på 400 millioner dollar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.