Ungarns statsminister Viktor Orbán førte an blant Europas nasjonalister da han i 2015 bygget et metallgjerde langs landets grense i sør for å holde migranter ute – mange av dem flyktninger.
Orbans kampanje gjennom tre år med å stemple innvandrere som en terrortrussel og trussel mot folks jobber er blitt kopiert av nasjonalister rundt i Europa, og har også gitt Orban heltestatus hos Trumps tidligere sjefstrateg, Steve Bannon.
Storbritannia ønsket å forlate EU nettopp for å kontrollere innvandringen, og land som Italia og Polen har omfavnet partier som målbærer Orbans budskap.
Men etter å ha høstet politisk gevinst gjennom en ny valgseier, møter Orban nå den mulige effekten politikken hans vil ha på Ungarns blomstrende økonomi.
«Slavelov»
Ungarn har blant Europas laveste arbeidsledighet og sliter med å få tak i nok arbeidere, noe som er blitt forsterket av hjerneflukt vestover.
Orban har på sin side gjort den åpenbare løsningen politisk uspiselig, nemlig å importere arbeidskraft. I stedet har regjeringen hans tillatt selskaper å la arbeiderne jobbe mer.
Tusener av ungarere trosset nylig det kalde vinterværet for å protestere mot nye regler som de kaller en «slavelov».
– Økonomisk nasjonalisme har funnet sin grense, sier sjeføkonom Charles Robertson i Renaissance Capital i London.
– Dersom arbeidsutbudet ikke kan øke, er det eneste Ungarn kan gjøre å få den eksisterende arbeidsstokken til å jobbe flere timer, sier han.
Øker overtid med 60 prosent
Demonstrasjonene i Budapest kom samme uke som Storbritannia lanserte sine foreslåtte regler for å begrense arbeidsinnvandringen fra EU etter brexit. Næringslivet – spesielt bransjer som turisme, som er avhengig av lavtlønnede arbeidere fra Øst-Europa – har advart mot at knapphet på arbeidskraft vil true den britiske økonomien.
Den nye loven i Ungarn er spesielt relevant for bilindustrien. Daimler og Volkswagens Audi sysselsetter tusenvis i det tidligere kommunistlandet, mens BMW nylig annonserte planer om en ny fabrikk i den østlige byen Debrecen.
De nye reglene gir arbeidsgiver mulighet til å be ansatte jobbe 60 prosent mer overtid i løpet av et år. Det innebærer en økning fra 250 til 400 timer.
Loven provoserte først fagforeningene, engasjerte så opposisjonen og førte altså til massive demonstrasjoner.
Populær på hjemmebane
Orban (55) returnerte til makten i Ungarn i 2010, og satt i gang med etableringen av sitt «illiberale demokrati».
Han ble den fremste kritikeren av den tyske forbundskansleren Angela Merkels døråpne flyktningpolitikk i 2015, og ble betraktet som et sort får blant Europas elite.
Ved utgangen av 2016 hadde hans nasjonalistiske allierte kommet til makten i Polen, Storbritannia hadde stemt for brexit og Donald Trump var valgt til USAs president.
Orban ble i år sensurert av Europaparlamentet, som anbefalte en EU-granskning av Ungarn på grunn av frykt for landets rettssikkerhet.
Men på hjemmebane har Orbans støtte vært solid, ikke minst på grunn av den gode økonomien. Mens arbeidsledigheten har falt til 3,7 prosent – nesten rekordlav – har antallet ubesatte stillinger nådd rekordnivåer etter en dobling på tre år.
«Et desperat grep»
Knappheten på arbeidskraft har imidlertid ført til at lønningene har økt med en tredjedel i samme periode. Det har i sin tur økt forbruket og bidratt til den hurtigste økonomiske veksten på 13 år.
Samtidig er mangelen på kvalifisert arbeidskraft den største risikoen for investorer, etterfulgt av lønnskostnader, ifølge en rapport fra det tysk-ungarske handelskammeret.
– Overtidsloven virker som et desperat grep, sier direktør Tamas Boros ved tenketanken Policy Solutions i Budapest.
– Orban virker å ha malt seg selv inn i et hjørne med denne anti-immigrasjonsretorikken, sier Boros.
Orban: – Loven vil virke
Orban og hans politiske allierte har konsekvent argumentert med at innvandring er en trussel mot Ungarns identitet og nasjonale sikkerhet.
Etter at overtidsloven ble godkjent av parlamentet, sa Orban til journalister at den ville tjene arbeiderne.
Da han senere fikk spørsmål om regjeringen ville gjøre endringer i loven, svarte han:
«Vi har akkurat godkjent den. Den kommer til å virke.»
Et problem for Ungarn er at selv om det politiske landskapet skulle endre seg, så er arbeidsmarkedet stramt i nærområdene.
Polen har de siste årene tiltrukket seg oppimot to millioner ukrainere, og antallet mobile arbeidere i land lenger øst har falt.
Vil ha flere barn
Orban har snakket om behovet for flere gjestearbeidere, men regjeringen satser nå først og fremst på å heve fødselsraten. Store reklameplakater fremhever fordelene ved familielivet, og støtten til barnefamilier økes – som i Polen.
Ungarns befolkning vil ifølge FNs prognoser falle med en tredjedel i løpet av dette århundret.
– En mulig løsning er å tillate storstilt innvandring fra land lenger unna, men Ungarn har ledet an i den europeiske motstanden mot immigranter fra blant annet Syria. På sett og vis har Orbans politikk nå blitt motstridende, sier Charles Robertson i Renaissance Capital.
Bloomberg / Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
