Om en knapp måned starter resultatsesongen. Kina vil, som den første større økonomien, legge frem økonomiske statistikker. Dette er det første hele kvartalet siden Russland startet krigen i Ukraina. Kinesiske storbyer har vært delvis nedstengt. Investorer er rådville.

– Kjempe en ny dag

Asia-børsene startet uken med små bevegelser da handelen startet i Sydney, Tokyo og Seoul mandag morgen. Etter et par timers handel snudde dette, og det er en bred nedgang ved de største børsene. Seoul-børsen har falt med to prosent.

USA-børsene holder stengt på mandag for å markere «Juneteenth» og slutten på slaveriet i 1865.

I ti av de siste 11 handelsukene har S&P 500-indeksen i USA falt. Bank of America advarer mot å forsøke å bekjempe sentralbankens beslutninger, og gi opp mentaliteten med å kjøpe aksjer i troen om at det er en midlertidig nedgang.

«I et bjørnemarked straffes heltemot. Tapperhet er unødvendig, og feighet er påkrevd for å sette sammen en aksjeportefølje – for på den måten å bevare kapitalen og leve for å kjempe en ny dag, vente på neste utspill fra sentralbanken, bedre vurdere verdifastsettelsen og delta i en ny inntjeningsoppgang», skriver aksjestrateg Ajay Singh Kapur hos Bank of America i en rapport, ifølge CNBC.

Mens de tradisjonelle finansmarkedene har holdt stengt i helgen, har det vært uro ved kryptovalutamarkedet. Prisen på en bitcoin stupte til 17.800 dollar på lørdag. Den tok seg opp til over 20.000 dollar søndag kveld, men er tilbake på 19.000-nivået mandag morgen.

– Jeg tror vi begynner å nærme oss nivåer nær bunnen hvor institusjonelle investorer ser en kjøpsmulighet, sier partner Paul Veradittakit i kryptvalutahedgefondet Pantera Capital til Bloomberg.

Vente-og-se-tilnærming

Ved inngangen til 2022 var det optimisme å spore i verdensøkonomien. Omikronvarianten av koronaviruset var mildere enn opprinnelig fryktet, og flaskehalsene i forsyningskjedene virker som de ville la seg løse. Oljeprisen lå på under 80 dollar fatet for seks måneder siden.

Mange hundre selskaper sto klare til å hente inn frisk kapital og bli børsnoterte for et halvt år siden. Nye børsnoteringer hittil i år er over 50 prosent færre enn på samme tidspunkt i fjor globalt, ifølge Dealogic. Målt i kapital er nedgangen på hele 72 prosent.

– Mange selskaper har valgt en vente-og-se-tilnærming til en økonomisk oppgang og har ventet på grunn av markedsusikkerheten, sier Eddie Wong hos revisjons- og konsulentselskapet PwC, til Asia Nikkei.

Det er de nye vekstbørsene i Kina, India og Midtøsten som dominerer på oversiktene over nye børsnoteringer i år – sammen med den amerikanske Nasdaq-børsen. Sørkoreanske LG Energy Solution hentet inn over 11 milliarder dollar i den største børsnoteringen i 2022.

Av de ti største børsnoteringene hittil i år, er det kun ett selskap fra USA og ett fra Europa – norske Vår Energi, som ble børsnotert i februar.

46 selskaper ved Star Market i Shanghai har hentet inn 14,4 milliarder dollar. Ved Nasdaq-børsen er det foretatt flere børsnoteringer, men beløpet er lavere enn i Kina. To børser i India har foretatt 32 børsnoteringer.

Merkbar Kina-effekt

Til tross for nedstengninger i Kina, og utsikter til en flat økonomisk vekst i inneværende kvartal, har de asiatiske børsene klart seg bedre enn de amerikanske gjennom turbulensen.

Den kinesiske CSI 300-indeksen har falt med 12,4 prosent i år. Siden slutten av april har den steget med 14 prosent. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen har falt med 11 prosent i år. Den amerikanske S&P 500-indeksen har falt med 23,4 prosent hittil i år.

Kinesiske myndigheter har kommet med klare indikasjoner om at de vil prioritere økonomisk vekst i andre halvår. Det offisielle vekstmålet er fortsatt «rundt 5,5 prosent», til tross for at internasjonale finansinstitusjoner har kuttet vekstprognosene til rundt fire prosent.

– Det er svært sannsynlig at kinesiske aksjer vil hjelpe Asia med å gjøre det bedre, gitt at Kinas stimuleringseffekt vil være mer merkbar i andre halvår, sier investeringsdirektør Kerry Goh hos Kamet Capital Partners til Bloomberg.

I motsetning til sentralbanker over store deler av verden, som strammer inn med renteøkninger for å få kontroll med en galopperende inflasjon, vurderer Kina lettelser.

– Vårt syn er at en økning i utlånsveksten er en av de prioriterte tiltakene på myndighetenes agenda for å få i gang den økonomiske veksten igjen, skriver finansinstitusjonen ING i morgenrapporten fra Singapore på mandag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.