Det amerikanske valget dominerer morgenrapportene fra finansinstitusjoner i Australia og Asia onsdag formiddag.
– Vi vet fortsatt ikke hva utfallet kommer til å bli, selv om de fleste observatører mener at Republikanerne vil få økt oppslutning, skriver ING-teamet fra Singapore.
Det var på forhånd spådd at republikanerne ville gjøre et godt valg. Men ettersom stadig flere stemmer er blitt talt opp, ser det imidlertid jevnere enn forventet ut mellom de to blokkene.
– Det virker som at det ikke blir en like stor seier, eller «rød bølge» til republikanerne som mange ventet, skriver Ingvild Borgen Gjerde i en morgenoppdatering fra DNB Markets.
Tett løp
Til tross for at republikanerne har vunnet flere seter i Senatet enn demokratene, er det fortsatt helt jevnt når det gjelder det totale antallet representanter fra blokkene i Senatet. Dette kommer av at demokratene sitter på flere «faste plasser» i Senatet, som altså ikke kan velges om, enn republikanerne.
– Representantenes hus ligger an til å bli tatt over av republikanerne, men i Senatet er det større usikkerhet om hvem som vil ende opp med majoriteten. Det var ventet at republikanerne skulle ta over majoriteten også der, men stemmene så langt viser at demokratene har gjort det bedre enn ventet i mange av de såkalte «vippestatene», skriver Borgen Gjerde.
Den republikanske meningsmåleren, Frank Luntz, sier beskriver det foreløpige resultatet slik til Financial Times: «Dette er ikke en tsunami … Jeg tror at republikanerne hadde for store forventninger».
Det kan imidlertid ta flere dager før fintellingen viser hvem som får kontroll over Senatet.
– Svært jevnt
Demokratene har beholdt guvernørstillingene i Maryland og Massachusetts. Sarah Sanders, som var pressetalsperson under president Donald Trump, ligger an til å vinne guvernørvalget i Arkansas, ifølge Washington Post.
Valgobservatører følger opptellingen i delstatene i Georgia, Florida, Pennsylvania, Ohio og New Hampshire. Det blir sannsynligvis i disse nøkkelstatene det blir avgjort hvilket parti som får kontroll over Senatet.
Når det gjelder hvem som vinner plasser i Senatet fra statene Georgia, Arizona og Nevada, er resultatene foreløpig svært jevne.
– Alt tyder på at det kommer til å bli svært jevnt. Det vil avhenge av stemmeoppslutningen, sier representant Debbie Stabenow fra Demokratene til Washington Post.
Over 110 republikanere som har nektet å akseptere resultatet fra presidentvalget i 2020 har vunnet under mellomvalget, viser en oversikt fra avisen.
– Endret det politiske kartet
Stemmelokalene har stengt på den amerikanske østkysten og de første resultatene er i ferd med å komme inn. En av de viktige seirene for republikanerne kom dermed relativt tidlig, da det ble kjent at republikaneren Ron DeSantis, som blir sett på som en mulig presidentkandidat i 2024, er blitt gjenvalgt som guvernør i delstaten Florida.
– Dette var den beste valgkampen i Floridas politiske historie. Folket har sagt sin mening, og det er: Frihetene er her for alltid. Takket være støtten fra folket i Florida har vi ikke bare endret det politiske kartet, men endret det politiske kartet, sa DeSantis i sin seierstale til tilhengerne tirsdag kveld i Miami.
Politiske observatører følger Florida svært tett.
– En stor seier i Florida er et viktig bevis for DeSantis, det viser styringsstyrke og valgstyrke. Det at DeSantis kun vant så vidt i 2018 og nå blåser vekk Demokratene sender en viktig melding, sier den republikanske valgkamprådgiveren Davis Cochel til NBC.
DeSantis og tidligere president Donald Trump har vært nære støttespillere. Det antas som sannsynlig at begge vil forsøke å sikre seg det republikanske partiets nominasjon for presidentvalget i 2024.
Maro Rubio, som møtte tøff konkurranse, er gjenvalgt i den samme delstaten for en tredje periode som senator. Texas-guvernør Greg Abbott (republikaner) ligger an til å bli gjenvalgt, ifølge Washington Post.
Svakere prisvekst
Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen viser en svak nedgang etter et par timers handel. Børsene i Kina, Hongkong og Taiwan steg svakt idet handelen startet. Hang Seng-indeksen ved Hongkong-børsen har tatt igjen hva den tapte ved månedsskiftet da kinesiske aksjer stupte, men har falt tirsdag.
De kinesiske inflasjonstallene for oktober viser en svakere prisvekst enn hva som var ventet. Konsumprisindeksen steg med 2,1 prosent mot samme måned i fjor – mot ventet 2,4 prosent. I september steg prisene med 2,8 prosent.
Produsentprisene falt med 1,3 prosent. I september var det en vekst på 0,9 prosent.
– Konsumprisen avtok i forrige måned fra september, som var den høyeste på 29 måneder og den holder seg under målet på tre prosent, skriver senior Kina-økonom Julian Evans-Pritchard hos Capital Economics i et notat.
Analyse- og rådgivningsselskapet tror den kinesiske inflasjonen vil holde seg lavt i internasjonal sammenheng de neste kvartalene.
– Produsentprisindeksen er tilbake til å være negativ for første gang siden slutten av 2020. Vi tror den forblir negativ gjennom store deler av 2023, skriver Evans-Pritchard.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.