Cary Cohn, som nå er president Donald Trumps viktigste økonomiske rådgiver, sier at han kan være med på å bryte opp storbanker, skriver Wall Street Journal.
Uttalelsen hans kom i et privat møte med medlemmer av bankkomiteen i Senatet.
Dermed gjenopptar han en lang debatt om å gjeninnføre The Glass-Stegall Act.
Etter kollapsen på Wall Street i 1929 ble det et opprør mot bankene som hadde tapt folks sparepenger på halsbrekkende investeringer. Resultatet ble bankloven The Glass-Steagall Act fra 1933.
Her ble det foretatt et skarpt skille mellom «vanlige» forretningsbanker og investeringsbanker. Førstnevnte fikk ta imot innskudd fra menigmann, men kunne ikke bruke pengene til dristigere investeringer enn å låne dem ut igjen til andre bankkunder.
Investeringer i verdipapirer, tilrettelegging ved fusjoner og oppkjøp og utstedelse av nye aksjer og obligasjoner ble forbeholdt investeringsbanker som ikke risikerte vanlige folks penger.
Fjernet loven i 1999 - nå har debatten blusset opp igjen
Bill Clinton fjernet loven i 1999. Men det siste året har debatten om regulering av bankene blusset opp igjen.
Landsmøtet til det republikanske partiet i USA vedtok i fjor sommer følgende formulering:
«Vi støtter gjeninnføring av The Glass-Steagall Act fra 1933 som forbyr forretningsbanker å drive med høyrisikoinvesteringer».
Også på demokratisk side har man vært positive til økt regulering av bankene.
Dermed ser det ut til å være tverrpolitisk enighet om å gripe inn mot de store bankene på Wall Street. Mange amerikanere har fremdeles et horn i siden til bankene etter finanskrisen i 2008-2009, hvor banktoppene i etterkant har fått mye av skylden.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
