Henry F. De Sio jr. var mannen bak kampanjen «Yes We Can», da Barack Obama første gang stilte som presidentkandidat i 2008.
Han begynte med et tomt kontor, nesten ingen penger og en kandidat ingen levnet noen sjanser. Han endte opp med å få valgt USAs første svarte president, mye takket være ungdomsstemmene.
– Jeg vet en del om endring, og nå skjer endringene raskere enn noensinne. Vi står midt oppe i en samfunnsmessig revolusjon, sier De Sio.
Tror på ungdommen
De Sio er i dag ute av politikken og jobber for organisasjonen Ashoka for å fremme sosialt entreprenørskap, gjennom empati, samarbeid og endring. Både innen næringsliv, samfunnsliv og politikk.
Han sier smarttelefonen og andre teknologiske nyvinninger bidrar til å demokratisere deltagelsen i samfunnsutviklingen, fordi dette er blitt verktøy alle har tilgang til.
– Her kommer ungdommen inn og fyller et tomrom. Ungdommen er veldig opptatt av sine lokalsamfunn, selv om de ikke er så opptatt av partipolitikk. Dette engasjementet og deltagelsen vil påvirke den nasjonale politikken stadig mer, sier De Sio.
De Sio avviser på det sterkeste at ungdommen i dag er uengasjert og bare tenker på seg selv, og helst bare vil spille data og feste. Han sier dette stemmer mindre enn noensinne, selv om valgdeltagelsen er lav blant de unge.
Donald Trump ble valgt inn i Det hvite hus av eldre – særlig hvite – velgere, og han leder en administrasjon som domineres av hvite menn i 60- og 70-årene. De Sio beskriver Trump som et midlertidig tilbakeslag.
– Jeg er opptatt av de lange linjene. Endringene kommer, det er helt uunngåelig. Over halvparten av jobbene våre barn kommer til å ha finnes ikke i dag. Politikken kommer etter, sier De Sio.
Såkalte millennials, velgere mellom 18 og 35 år, er nå for første gang en større velgergruppe enn «baby boomerne» over 70 år. De unge stemmer jevnt over mer på Demokratene, men valgdeltagelsen blant de eldre er tradisjonelt mye høyere. De Sio tror dette er i endring, og at demografien uansett jobber mot Trump og Republikanerne.
– Demografien er helt entydig. USA går fra å være dominert av hvite anglolutheranere til å bli et stadig mer multikulturelt samfunn. Det skal på lengre sikt gagne Demokratene, sier USA-kjenner og seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.
Brennende hjerter
Spørsmålet alle politisk interesserte stiller seg er om det ungdommelige engasjementet vil føre til politiske omveltninger alt ved mellomvalgene 6. november i år.
Alle de 435 setene i Representantenes hus, underhuset i den amerikanske Kongressen, er da oppe for valg. Republikanerne har hatt flertall i Representantenes hus siden 2011, og Demokratene trenger å vinne 25 seter for å vippe flertallet over i sin favør. Noe som nå er innen rekkevidde gitt den lave oppslutningen for president Trump.
– Valget i høst blir meget spennende. Flere lokalvalg viser at det er et betydelig engasjement for Demokratene, sier Melby.
I vinter har hundretusener av ungdommer demonstrert og marsjert i amerikanske gater mot våpenlovene og de stadige nedslaktingene av skoleungdom i USA. Bare i Washington demonstrerte opp mot en halv million mennesker, flertallet ungdommer, i «March for Our Lives» etter skoleskytingen i Parkland, Florida i februar.
«March for Our Lives» ble markert med protestaksjoner rundt 800 i hele USA, og millioner deltok, mange av dem førstegangsvelgere.
Sammenligner med 60-tallet
Truslene om å deportere såkalte «dreamers», barn av latinamerikanere uten gyldig opphold i USA, har også ført til et stort engasjement blant unge. Dette engasjementet kan også øke valgdeltagelsen til fordel for Demokratene, spesielt blant de unge.
– Det blir avgjørende om man klarer å holde trøkket oppe helt frem til valget, og at engasjementet omgjøres til stemmer for Demokratene. Ungdom engasjeres gjerne av enkeltsaker, og spørsmålet er om våpenlover og innvandring favner bredt nok til at ungdommen går til stemmeurnene, sier Melby.
De Sio påpeker at man ikke har sett et lignende ungdommelig engasjement i USA siden protestene mot Vietnamkrigen og raseskillepolitikken på 1960- og 70-tallet.
– Dette er bare toppen av isfjellet. Ungdom engasjerer seg på alle plan, særlig i lokalsamfunnet, og de vil være gode borgere, sier De Sio.
Empati og lagarbeid
– Suksessen med «Yes We Can-kampanjen» var basert på empati og lagarbeid, der alle fikk delta og lede. De gamle hierarkiske strukturene er døde, fremtiden er samarbeid og endring. Egoisme er ikke bærekraftig, sier De Sio.
– Dette høres vel fryktelig naivt ut?
– Vet du, det har jeg stadig blitt konfrontert med, men det er lenge siden. Nå blir jeg ikke lenger spurt om jeg er naiv. Jeg er mer håpefull og endringspositiv enn noensinne, sier De Sio.
Seniorforsker Svein Melby advarer mot å tro at endringene kommer av seg selv, og at Demokratene ikke kan ta for gitt at stemmene automatisk vil ramle inn i deres favør bare fordi demografien er i endring.
– Selv om Trump ikke er særlig populær, er hans kjernevelgere veldig lojale og engasjerte. Jeg ser ikke bort fra at han kan bli gjenvalgt i 2020. Når det gjelder mellomvalget nå i høst må Demokratene fokusere på politikken. Hvis Republikanerne klarer å få valget til å handle om Trump, kan de klare å vippe seieren i sin retning, sier Melby.(Vilkår)
