USAs president Donald J. Trump har tidligere anklaget sin forgjenger, Barack Obama, og hans medarbeidere for å stå bak storstilte lekkasjer til amerikanske medier om hemmeligstemplet informasjon – særlig knyttet til kontakt med russiske myndigheter. 

Nå kan det vise seg at Trump har et poeng.

New York Times skriver torsdag at administrasjonen til USAs forrige president «kastet seg rundt» i Obamas siste dager som president for å etterlate informasjon om russisk innblanding i valget og om mulig Russland-kontakt med Trump og hans folk.

Avisens kilder, som sies å være tidligere sikkerhetstopper, sier at Obama-administrasjonen hadde to mål med dette:

  • Å få informasjonen ut i offentligheten for å sikre at russisk involvering i valget ikke skulle gjenta seg i fremtidige amerikanske eller europeiske valg
  • Å etterlate et tydelig spor for fremtidig etterforskning knyttet til dette og Trump-administrasjonens kontakt med russiske myndigheter

– Det er ikke overraskende om Obama-administrasjonen gjorde dette. Det viser en gjennomgående mistillit til Trump, et nivå av mistillit som er unikt i amerikansk politikk, sier den amerikanske professoren Jennifer Leigh Bailey ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 

Professor Jennifer Leigh Bailey ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Professor Jennifer Leigh Bailey ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). (Foto: Foto: Therese Lee Støver/NTNU)

Tror Obama står bak

Det var i et intervju med den konservative tv-kanalen Fox News tirsdag denne uken at Trump fremmet anklagene mot Obama, riktignok uten å komme med bevis eller bakgrunn for å støtte opp under anklagen.

«Jeg tror at president Obama står bak det fordi folkene hans står helt sikkert bak det», sa Trump på spørsmål om han tror Obama er involvert i å organisere de storstilte protestene mot republikanere på lokale politiske møter den siste uken. «Og noen av lekkasjene kommer muligens fra den gruppen, du vet, noen av lekkasjene – som er veldig alvorlige lekkasjer, fordi de er veldig dårlige når det gjelder nasjonal sikkerhet», sa Trump i intervjuet.

Den tidligere presidenten har ikke kommentert saken. 

Se hele intervjuet i videovinduet under. Uttalelsene om Obama og lekkasjene kommer omtrent tre minutter inn i videoen. 

Det er en uskreven regel i amerikansk politikk at avgåtte presidenter ikke skal kommentere negativt, forsøke å påvirke eller blande seg inn i sin arvtagers presidentrolle. Det er en uskreven regel Obama selv har åpnet for å bryte tidligere.

– Uskrevne regler gjelder ikke i disse dager. Men dette er ikke en vanlig politisk involvering. Vi har ikke sett maken til dette noensinne, sier Bailey.

Klassifisert informasjon

Bakgrunnen for spredningen av Russland-informasjon skal ifølge NY Times' anonyme kilder, som hevder å omtale klassifisert informasjon, ha vært at Obama-administrasjonen mottok mengder med informasjon om russisk involvering i valget og kontakt med Trump og hans nærmeste krets.

Amerikanske allierte, deriblant britiske og nederlandske etterretningstjenester, skal ha informert om møter i ulike europeiske byer mellom russiske tjenestemenn, og andre med tette bånd til Russlands president Vladimir Putin, og personer med tilknytning til Trump.

Hør siste utgave av DNs podkast Finansredaksjonen her:

I tillegg til dette skal amerikanske sikkerhetstjenester ha fanget opp kommunikasjon fra russiske tjenestemenn, noen fra innsiden av Kremlin, som diskuterte kontakt med personer tilknyttet Trump.

Amerikanske sikkerhetstjenester har igangsatt flere granskninger av Russlands mulige involvering av valget og av Trump og hans folks mulige kontakt med russiske myndigheter og aktører. Det er ennå ikke offentlig kjent hvem eller hvilken kontakt som granskes, men Russland-forbindelsene har preget Trump i lang tid. 

Russland-trøbbel

Storstilte lekkasjer fra amerikanske sikkerhetstjenester har preget de første ukene av Trumps presidentperiode. Tradisjonelt har det sjelden eller aldri vært vanlig for disse tjenestene å lekke klassifisert informasjon til medier, og ansatte i de ulike tjenestene er underlagt svært strenge taushetslover. Men etter at Trump inntok presidentembetet har historien vært helt annerledes. Lekkasjene har vært mange, og i de fleste tilfeller nøyaktige. 

Det er særlig avisene Washington Post og New York Times som har omtalt lekkasjene fra anonyme kilder i sikkerhetstjenestene og lekket informasjon om Trump, hans administrasjon og hans politiske kampanjes potensielt ulovlige kontakt med russiske myndigheter og aktører. Lekkasjene har ført til at en av Trumps høytstående rådgivere måtte gå av forrige måned, og at Trumps utvalgte justisminister Jeff Sessions nå er i trøbbel.

Washington Post melder torsdag at Sessions snakket med Russlands ambassadør to ganger i løpet av 2016, til tross for at han ikke nevnte dette i senatshøringen før han ble godkjent.

Nancy Pelosi, som er leder for Demokratene i Representantenes hus, sier etter at saken ble kjent at Sessions bør gå av. Sessions kalte det «falske anklager» onsdag kveld. 

Tradisjonelt sett har Det republikanske partiet vært svært skeptiske til Russland, en tradisjon Trump har brutt med. 

– Det overrasker meg ikke at Trump og hans utradisjonelle gjeng har hatt kontakt med russiske myndigheter. Men det overrasker meg at Sessions, som har sittet i senatet for republikanerne i mange år og burde ha mer skepsis til russerne, nå blir involvert i en slik sak, sier Bailey.

Kaller mediene «fienden»

I fjor sommer ble den erfarne republikanske rådgiveren Paul Manafort kastet fra Trump-kampanjen i kjølvannet av mistanker om hans involvering og kontakt med Russland og russiskvennlige aktører i Ukraina.

I kjølvannet av lekkasjene har Trump har erklært krig mot disse og flere andre amerikanske medier, og blant annet kalt dem «falske nyheter» og «folkets fiende». Hans fiendtlige innstilling mot amerikanske medier fører til at kritikk i mediene kan prelle av. 

– Det er vanskelig å si hvordan Russland-anklagene vil påvirke Trump fremover. Hans administrasjon bryr seg ikke og lar seg ikke påvirke av hva New York Times eller Washington Post har å si, sier Bailey.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Trumps tale til kongressen populær i USA
President Donald J. Trumps talte til Kongressen natt til tirsdag. 78 prosent av dem som fulgte talen til Donald Trump sier de reagerte svært eller litt positivt på det de så, melder CNN.
03:57
Publisert: