Hillary Clintons overraskende tap mot Donald Trump i 2016 gjorde at enkelte pekte på at det var fordi hun var kvinne, og at USA ennå ikke er klar for en kvinnelig president.
Are Tågvold Flaten, statsviter og grunnlegger av politikknettstedet Amerikanskpolitikk.no, går ikke god for den teorien.
– Det er ulike lærdommer fra 2016, og det kan være helt andre grunner enn at hun er kvinne at Hillary Clinton tapte. Og selv om hun tapte, er Hillary Clinton den kandidaten i historien som har fått flest stemmer, kun slått av Barack Obama. Det viser at det ikke er noe i veien med å stille med en kvinnelig kandidat, sier Flaten.
Kvinner er en stor og voksende velgergruppe, særlig for demokratene, noe som kan tale for en kvinnelig kandidat.
Seks er ny rekord
Foreløpig har seks kvinner lansert seg som kandidater for Det demokratiske parti:
- Amy Klobuchar
- Elizabeth Warren
- Kamala Harris
- Kirsten Gillibrand
- Marianne Williamson
- Tulsi Gabbard
Warren og Harris gjør det best på meningsmålingene, men ligger foreløpig langt bak favorittene Joe Biden og Bernie Sanders.
Kvinnesaksorganisasjoner i USA klager over at de kvinnelige kandidatene får mindre eksponering i mediene, og at det er noe av forklaringen på den lave oppslutningen.
– De fleste kandidatene får sine øyeblikk i mediene, og naturlig mest i forbindelse med lanseringen av kandidaturet, sier Flaten.
Han sier sommerens tv-debatter med alle kandidatene, der alle stiller likt, blir svært viktige for å tynne ut det rekordstore feltet på foreløpig 21 demokratiske kandidater. Deretter kommer pengeinnsamling og evne til å samle partiet frem mot de første nominasjonsvalgene på nyåret.
– Kandidatene er avhengige av å appellere bredt i partiet, men det er for tidlig å si om dette betyr å gå mot sentrum eller til venstre, sier Flaten.
Samlet mot Trump
Flaten mener Trump har bidratt til å mobilisere blant demokratene, og at nettopp troen på at de kan slå Trump gjør at det er så mange kandidater som stiller.
Det er ikke bare rekordmange kvinner som stiller til 2020-valget, det er også rekordmange totalt. Flere av kandidatene har minoritetsbakgrunn, og én kandidat, Pete Buttigieg, er åpent homofil.
– Det er et rekordstort felt med alt fra eldre hvite menn til mange kvinner og mange unge. Det er også plass til et par til, sier Flaten.
Han mener fraværet av en klar favoritt, slik Clinton var det i 2016, også har bidratt til at såpass mange mener de har en sjanse og stiller. Flaten sier enkelte av kandidatene har små sjanser, men at de bruker kandidaturet for å lansere seg selv, kanskje som visepresidentkandidat, eller til senere valg om fire eller åtte år.
– Det som virkelig samler Det demokratiske partiet, er troen på at man kan slå Trump, sier Flaten.
De eldre erfarne kandidatene som Biden og Sanders, som alt er kjent blant velgerne, kan gå rett i strupen på Trump, mens de yngre ukjente må bruke tid og ressurser på å presentere seg selv og sine politiske plattformer.
– De ulike kandidatene må finne balansen mellom å snakke om egen politikk og angripe Trump. Men det som er sikkert, er at den kandidaten som vil vinne nominasjonen, må klare å bygge en bred koalisjon i Det demokratiske partiet, sier Flaten.
Han mener favorittene vil utkrystallisere seg utover høsten, men at ingenting blir helt avgjort før et godt stykke ut i nominasjonsvalgene som starter etter nyttår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
