Torsdag er det ventet at USAs president Donald Trump vil komme med en uttalelse om skjebnen til atomavtalen med Iran.
Trump kaller atomavtalen for «den verste avtalen noensinne» og har lenge gitt uttrykk for at han vil ha USA ut av avtalen.
Det var Trumps forgjenger Barack Obama som dro i havn atomavtalen med Iran og de seks stormaktene USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
– Det som er helt sikkert, er at Trump vil føre en mye tøffere linje for å være tro mot sine egne ord, som «stille før stormen», sier Iran-ekspert Hassan Hakimian til DN.
Han er forsker og direktør for London Middle East Institute ved SOAS (School of Oriental and African Studies) i London.
Trump uttalte forrige uke at det er «stille før stormen», noe som er blitt tolket til å dreie seg om atomavtalen med Iran.
Sanksjoner
Det er ventet at Trump ikke vil fornye atomavtalen og sende saken videre til Kongressen, som må ta stilling til å gjeninnføre sanksjonene mot Iran.
Kongressen godkjente atomavtalen i 2015 under forutsetning av at den sittende administrasjonen må godkjenne avtalen hver 90. dag. Neste frist er 15. oktober.
Tross sterke advarsler fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Russland, har Trump fortsatt å være på krigsstien mot regimet i Teheran.
Også internt i Trumps regjering er det uro. Forrige uke uttalte forsvarsminister Jim Mattis at atomavtalen er i USAs interesse – stikk i strid med det Trump sier.
Nye sanksjoner vil kunne sette hele atomavtalen i spill, eksempelvis ved at Iran trekker seg ut med begrunnelse i at USA har brutt betingelsene og gjeninnført sanksjoner mot landet.
Trump har en rekke ganger hevdet at Iran ikke har fulgt opp betingelsene i atomavtalen. En FN-rapport forrige måned bekrefter derimot at Iran innfrir alle sine forpliktelser.
Hele grunnen til at det ble etablert en atomavtale, var at USA og EU fryktet at Iran var i ferd med å utvikle en atombombe. Iran har på sin side hele veien hevdet at atomprogrammet kun har fredelige hensikter.
Økt spenning
Ifølge forsker Hakimian står Trump overfor to mulige alternativer denne uken:
- Trump fornyer ikke atomavtalen og argumenterer for at Iran ikke står fast ved sine forpliktelser.
- Trump forlater ikke atomavtalen, men tar i bruk aggressive virkemidler som å sette Revolusjonsgarden på terrorlisten.
– Uansett hva som skjer, vil spenningene øke med fiendtlighet fra begge sider. Det første alternativet setter Trump opp mot europeiske allierte, som er for atomavtalen. Kineserne og russerne vil trolig heller ikke gi sin støtte, sier Hakimian.
USAs president omtaler generelt Iran som en sponsor av terrorisme, men at Revolusjonsgarden kan ende opp på en terrorliste har vakt sterke reaksjoner i Iran.
Truer med angrep
General og sjefen for Revolusjonsgarden, Mohammad Ali Jafari, truer med å angripe USA dersom garden blir sanksjonert.
Enkeltpersoner i Revolusjonsgarden står på både EUs og USAs svarteliste og er blitt sanksjonert, også etter atomavtalen. Det nye er at hele garden kan bli sanksjonert.
Revolusjonsgarden ble stiftet av den islamske republikkens grunnlegger, ayatollah Khomeini, og fungerer parallelt med det ordinære militæret.
– Hvis spekulasjonene i mediene stemmer, om at USAs administrasjon vil beslutte noe så tåpelig som å stemple garden som en terrororganisasjon, vil garden behandle USAs militære på samme måte som vi behandler Daesh i verden, spesielt Midtøsten, uttalte Jafari i helgen, ifølge The Financial Times.
Daesh er den arabiske forkortelsen for Den islamske staten (IS), som både USA og Iran kriger mot IS i Syria og Irak.
Tror EU kan redde Iran
Direktør Rocky Ansari i konsulentselskapet Cyrus Omron International setter sin lit til Europa.
– Så lenge Europa støtter Iran og står fast ved sine forpliktelser, er det en sjanse for at atomavtalen kan fortsette uten USA. Siden atomavtalen har Europa og Iran fått et nært og effektivt samarbeid, sier Ansari på telefon fra Teheran.
Han lister opp land som Frankrike, Tyskland, Østerrike, Danmark, Storbritannia og Italia.
– Jeg tror ikke Total hadde skrevet under en kontrakt på fem milliarder dollar uten sterk støtte fra myndighetene og presidenten. Også da visste man hva Trump mente om atomavtalen. Mye avhenger av hvor mye støtte hvert enkelt europeisk land vil gi fremover, sier Ansari.
Siden Trump tiltrådte som president i januar, har han trukket USA ut av Parisavtalen og fra forhandlinger om stillehavsavtalen Trans-Pacific-partnerskapet (TPP).
Dersom USA ikke ratifiserer atomavtalen med Iran, vil det henge igjen et inntrykk av et useriøst USA, mener Hassan Hakimian.
– USAs troverdighet når det gjelder å holde seg til multilaterale avtaler verden over vil svekkes, sier Hakimian.(Vilkår)
