– Jeg har rett til å gjøre hva jeg vil som president. Jeg har total makt, har president Trump gjentatte ganger understreket.

Hverken domstolene eller Kongressen er enige i dette. Donald Trump har nå kommet til siste ankeinstans, etter å ha tapt den innbitte kampen om innsyn i presidentens regnskaper i alle lavere rettsinstanser. Tirsdag starter høyesterett behandlingen i saken som er både prinsipielt viktig, og også kan kaste lys over forhold som kan prege valgkampen de neste månedene frem til presidentvalget i begynnelsen av november.

– Dette koker ned til en sak om maktfordelingsprinsippet, sier Sofie Høgestøl, USA-ekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Sofie Høgestøl er ekspert på amerikansk politikk og jus.
Sofie Høgestøl er ekspert på amerikansk politikk og jus. (Foto: Per Thrana)

Det er to saksøkere som har søkt om innsyn, Representantenes hus og statsadvokaten i New York. Det gjelder denne gangen ikke Trumps mye omtalte ligninger, som han lovet å offentliggjøre, men aldri har gjort. Partene krever innsyn i regnskapene og annen finansiell informasjon fra Trumps selskaper, og deres revisor og bankeforbindelser. Det dreier seg dokumenter fra Trump-familiens selskap Trump Organization og andre familieeide selskaper, revisjonsfirmaet Mazars USA og bankene Deutsche Bank og Capital One Financial Corporation.

Opposisjonen og statsadvokaten håper her å finne bevis for en rekke forhold de mistenker Trump for, som ulovlig valgkampfinansiering, skatteunndragelser og dokumentfalsk i forbindelse med utbetaling av såkalte hysjpenger til en pornostjerne og en tidligere nakenmodell.

Trump nekter blankt

Trump nekter å legge frem noe som helst. Han hevder at presidenten har full immunitet, ikke bare fra straff, men også fra etterforskning, også når det gjelder saker før tiltredelsen. Trumps advokater argumenterer for at dette også gjelder for tredjeparter, som selskaper, revisorer og banker, som har hatt noen befatning med presidenten.

Den konservative juristen og skribenten George T. Conway, som har snudd fra å støtte Trump i valgkampen til å bli en av hans mest profilerte kritikere, stoler på at høyesterett viser sin uavhengighet og dømmer mot Trump.

De ni dommerne i amerikansk høyesterett har tatt ed på at de skal dømme upartisk, selv om Trump for halvannet år siden med utnevnelsen av Brett Kavanaugh sørget for at det nå er et såkalt konservativt flertall ved domstolen.

Høgestøl snur dette på hodet, og hun påpeker at nettopp det konservative flertallet kan virke mot Trump.

– Dette er en klassisk sak om maktfordelingsprinsippet, som konservative jurister vanligvis setter veldig høyt, sier Høgestøl.

«Ingen i dette landet står over loven. Høyesterett vil vise dette», er overskriften i en flengende kritikk av Trump i en kommentarartikkel av Conway The Washington Post.

Han viser blant annet til at tidligere president Bill Clinton etter vurdering av høyesterett ble etterforsket personlig for seksuell trakassering i Paula Jones-saken, en sak der presidenten i utgangspunktet sto sterkere enn Trump gjør nå som tredjepart.

Både Clinton i Whitewater-affæren og Richard Nixon i Watergate-saken ble i sin tid pålagt av høyesterett å legge frem dokumentasjon for etterforskerne og retten.

Basert på disse tidligere dommene, og dommene fra de lavere rettsinstansene, mener Høgestøl at jusen tilsier at høyesteretts dom vil gå imot Trump. Men hun sier disse antagelsene kompliseres av at høyesterett i forkant av høringene bedt partene om tilleggsinformasjon for å avgjøre hvorvidt dette dreier seg om politiske spørsmål, som altså ikke ligger under domstolene å avgjøre.

– Dette gjør det desto mer spennende, for dette er en av de mest spennende sakene som gjelder hvor stor makt presidenten egentlig har. Dette blir pensum i lærebøker i tiår fremover, og vil bli viktig politisk før valget, sier Høgestøl.

Hun regner med at det kommer en endelig avgjørelse fra høyesterett til høsten, i god tid før valget.

Trumps sliter på målingene

President Trump har aldri i sin presidentperiode gjort det spesielt bra på de nasjonale meningsmålingene. Men med et lojalt grunnfjell på rundt 40 prosent, rekordlav arbeidsledighet, svulmende valgkampkasse og fordelen med å være sittende president, så sjansene hans brukbare ut for å bli gjenvalgt, i hvert fall før koronakrisen.

Vårin Alme, statsviter og kommentator på nettstedet Amerikansk politikk, tror ikke Trumps økonomiske viderverdigheter betyr så mye for amerikanske velgere, om de kommer ut.

– Slike forhold har historisk hatt liten innvirkning på Trumps støtte. Jeg tror det skal mye til for at han mister støtte i partiet og blant egne velgere. Dersom slike forhold skal få noen effekt, må det nok heller være i form av at det samler demokratene mot hans kandidatur.

Nå leder demokratenes Joe Biden klart både på de nasjonale målingene og i de fleste vippestatene. Trump er åpenbart frustrert, så irritert at han ifølge The New York Times truet med å saksøke sin egen valgkampsjef Brad Parscale på grunn av dårlige målinger. Men ifølge The Washington Post fremstod ikke trusselen som seriøs.

– Vi vet at Trump er fryktelig opptatt av tall og målinger, og det er liten tvil om at Bidens gode tall om dagen irriterer ham. Det blir ikke bedre av at Bidens kampanje i den siste tiden har sluppet reklamefilmer med tungt skyts mot Trump og hans håndtering av koronakrisen. Så langt har krisen ført til at valgkampen er blitt så godt som usynlig i amerikansk offentlighet, men nå nærmer vi oss partienes landsmøter, der Biden trolig velges som demokratenes kandidat. Det blir startskuddet for et hovedvalg som nok blir stygt, og som vil handle om alt fra koronakrise til Metoo, sier Alme.

Hun mener demokratene bør være forsiktige med å ta seieren på forskudd, og hun minner om at meningsmålinger kan være misvisende.

– En ulempe med å ha gode målinger er at det kan gi egne støttespillere en følelse av falsk trygghet, noe som kan føre til at de ikke stemmer. En fordel er derimot at det kan oppfordre flere velgere, donorer, aktivister og partiledere til å støtte ditt kandidatur, sier Alme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.