Valget tirsdag er i Donald Trumps ånd med store tall og nye rekorder. For selv om presidenten ikke står på stemmeseddelen denne gangen, dreier valget seg mye om Trump.
– Dette er et referendum over Trumps presidentskap, sier Svein Melby, seniorforsker ved Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier.
Demokratene bruker mest
Mye står på spill i valget, og demokratene er desperate etter å komme tilbake i maktposisjon i Kongressen. Republikanerne har kontrollert begge de to kammersene i Kongressen – Senatet og Representantenes hus – siden 2015. Representantenes hus har hatt republikansk flertall helt siden 2011.
Demokratene har derfor åpnet lommeboken og satser mer penger enn noensinne, 2,5 milliarder dollar ifølge Center for Responsive Politics (CRP), en uavhengig forskningsinstitusjon i Washington som spesialiserer seg på å studere hvordan penger og lobbyvirksomhet påvirker amerikansk politikk.
Republikanerne, som tradisjonelt har litt dypere lommer enn demokratene, ligger ikke langt etter med 2,19 milliarder dollar, fortsatt ifølge CRP.
Disse beløpene gjelder kun for kongressvalgene. Valg av guvernører og delstatsforsamlinger kommer i tillegg.
Pengebruken ser ut til å bidra til at demokratene vinner, i hvert fall delvis.
– Slik det ser ut vil demokratene ta Huset, mens republikanerne beholder Senatet, sier Melby.
Men meningsmålinger den siste uken antyder at marginene kan bli små, også i senatsvalget. Melby minner også om presidentvalget for to år siden, da Trump vant stikk i strid med de aller fleste prognosene fra meningsmålerne.
Regionale forskjeller
Partiene setter naturlig nok inn de største økonomiske musklene der det er tett løp mellom kandidatene.
Florida er beryktet for jevne valg. Spesielt etter det skandaløse presidentvalget i 2000 der det måtte flere manuelle tellinger til, før høyesterett til slutt tilkjente republikaneren George W. Bush seieren med noen få hundre stemmer mer enn demokraten Al Gore.
Kraftige reaksjoner på valgkampvideo delt av Trump på TwitterKandidatene i senatsvalget i Florida bruker ifølge CRP 181 millioner dollar, det høyeste beløpet noensinne, uansett delstat. Slaget står mellom den sittende demokratiske senatoren Bill Nelson og den republikanske utfordreren Rick Scott, som i dag er guvernør i Florida.
Parallelt pågår det en innbitt og kostbar kamp mellom demokraten Andrew Gillum og republikaneren Ron DeSantis om å bli Floridas neste guvernør. En kamp president Trump også har kastet seg inn i med å beskrive Gillum som en korrupt tyv. Reaksjonen var særlig sterk fordi Gillum er svart, og at Trump tillater seg å slå ekstra lavt mot minoritetene.
California, Missouri, Washington, Pennsylvania, Colorado, Florida, New York og Minnesota er de delstatene der de to partiene brenner av mest penger.
Senatsvalgene er de mest kostbare, men siden bare 35 seter er oppe til valg til Senatet blir mest penger brukt til Representantenes hus.
Ifølge en oversikt Reuters har gjort med bruk av offisielle tall fra Federal Election Commission (FEC) bruker demokratene mer penger enn republikanerne i de ti dyreste valgkampene til Representantenes hus, henholdsvis 142 millioner og 96 millioner dollar for hvert av partiene.
Totalt står demokratene for 60 prosent av pengebruken til valgkampene til Representantenes hus, mot 44 prosent i 2014 sist det var mellomvalg.
Trump øker engasjementet
Hovedårsaken til den økte pengebruken heter Donald Trump. Hans splittende retorikk har økt det politiske engasjementet både blant tilhengerne og motstanderne.
Trump har den siste uken reist rundt fra folkemøte til folkemøte for å tale til sine tilhengere, med det mål å få så mange som mulig fra grunnfjellet til å stemme. Demokratene satser også på at høy valgdeltagelse skal sikre seier, og har blant annet hentet inn ekspresident Barack Obama.
Valgekspert Michael McDonald ved University of Florida sier til avisen Financial Times at antall forhåndsstemmer er høyere enn ved sist mellomvalg i 2014 i minst 28 delstater.
Svein Melby sier en høy valgdeltagelse normalt er gunstig for det partiet som er i opposisjon, altså demokratene. Men de siste par-tre årene har lite vært som normalt i amerikansk politikk, og selv om president Trump scorer lavt på meningsmålingene er hans grunnfjell av velgere mer lojale enn noensinne.
– Det blir veldig spennende å se hvordan dette store politiske engasjementet slår ut i valget. Det kan bli jevnere enn man trodde, sier Melby.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
