Den amerikanske sentralbanken oppjusterer rentebanen kraftig inn i en varslet økonomisk fimbulvinter. Feds renteplott er fra juni til september i år endret fra å indikere en rente på 3,38 til 4,25 prosent i år, og tilsvarende fra 3,78 til 4,59 prosent for 2023.
Prognosen for den videre utviklingen i renten blir gitt i sentralbankens såkalte «dot plot», eller renteplott. Plottet gir en grov og punktvis oversikt over hvordan hvert av medlemmene i komiteen ser for seg at renten vil utvikle seg fremover, men kan ikke nødvendigvis tolkes som en eksakt rentebane, slik vi er vant til i Norge.
– Pressekonferansen viste tydelig at Fed har til hensikt å fortsette å heve en god stund til og at de antar at må godt opp i restriktivt område (dvs. over 2.5 prosent) før de ser for seg at inflasjonen kommer ned, sier Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets.
Magnussen sier det særlig skyldes at arbeidsmarkedet har holdt seg veldig stramt og ikke viste klare tegn til nedkjøling.
– Markedene bør nok ta inn over seg at renten vil kunne bli holdt høy lenger enn det som hittil har ligget inne i forventningene. Og at Fed ikke vil begynne å kutte selv om veksten blir svak, og selv om ledigheten begynner å øke, sier han.
– Ikke sett i moderne tid
Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank, sier at vi må tilbake til begynnelsen av 80-tallet for noe lignende, selv om forutsetningene var annerledes den gang
– Markedet er nok nervøst fordi det er så store endringer i forventningene de siste månedene og fordi inflasjonen holder seg så høy. Det at Fed setter opp renten med 0,75 prosent for tredje gang på rad, har vi ikke sett i moderne tid.
Johansen sier at rentehevingen ikke var en stor overraskelse, men at utsiktene er endret.
– Det at de ser for seg at dette kan ende med en rente på 4,6 prosent i slutten av 2023, viser et betydelig skifte fra tidligere i sommer. Endringer er aller størst for neste år. Fra å være en økonomi som vokser på trend, sier de nå at veksten I 2022 er nær null. Det vil si at USA nå er veldig nære en resesjon.
Det eneste som holder igjen er arbeidsmarkedet, som fortsatt er unormalt stramt, skal vi tro økonomene. Mot neste rentemøte sier Johansen at det er makrotallene som betyr noe.
– Inflasjonstallene blir viktig, og tall over nye arbeidsløse. Hvis sistnevnte stiger, vil det tyde på at de får til det de vil. Inflasjonen er høy og arbeidsmarkedet stramt så arbeidsløsheten må opp. Hvis de lykkes med det er det positivt på den måten at rentene ikke trenger å stige like mye, sier han.
Det blir også viktig å følge med på kvartalstallene for bedrifter, om er ventet å tikke inn om ikke lenge, sier han.
– Vil selskapene komme med dårligere tall? FedEx kom med en melding i forrige uke om at de så for seg global resesjon og betydelig lavere inntjening enn tidligere antatt. FedEx regnes som en ledende indikator. Kommer det flere profit-warnings? Det blir viktig hva bedriftene sier fremover. Når smitter svakere vekst og høye kostnader over i lavere inntjening, spør Johansen.
Helt etter skjema
– Som ventet hevet Fed styringsrenten med 75 punkter på kveldens møte. Sentralbanken indikerer videre hevinger, og «dot-chartet» antyder at renten ved kommende årsskiftet vil ligge på 4,4 prosent, altså 1,25 prosentpoeng høyere. Ved utgangen av neste år anslås en rente på 4,6 prosent, før den anslås å falle betydelig i 2024 og 2025, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
– Fed satte som ventet opp renten med 0,75 prosentpoeng. Det var på forhånd en liten sannsynlighet for at de skulle sette opp med ett prosentpoeng, sier Johansen i Danske Bank.
Markedene hadde alt priset inn en renteheving på 0,75 prosentpoeng fra sentralbanken Federal Reserve onsdag kveld norsk tid. Men fortsatt lurte en liten usikkerhet i markedene om de såkalte haukene i Fed ville vinne gjennom med et rentehopp på hele ett prosentpoeng.
Den amerikanske styringsrenten regnes som den viktigste renten i verdensøkonomien, og den påvirker også børsene. De ledende amerikanske børsindeksene lå hele ettermiddagen og kvelden og vaket rundt en oppgang på 0,5 prosent, men de falt umiddelbart til minus 0,5 prosent etter rentekunngjørelsen.
Men etter å ha fordøyet rentebeslutningene en halvtimes tid stiger de amerikanske børsene markant, men i meget nervøs handel.
Rentene skal videre opp
De aller fleste ekspertene er klare på at renten skal ytterligere opp utover høsten for å få kontroll over inflasjonen, det stramme arbeidsmarkedet og den kraftige lønnsveksten.
– Oppgangen i rentene fremover vil fortsatt i stor grad bli styrt at data, spesielt utviklingen i inflasjonen, sier Magnussen og viser med dette til de statistiske nøkkeltallene fra økonomien.
– De fortsetter å redusere balansen med 95 milliarder dollar som tidligere varslet, sier Johansen.
Han sier forventningene til fremtidig bruttonasjonalprodukt (bnp) i 2022 justeres fra 1,7 til 0,2 prosent, og inflasjonen fra 5,2 til 5,4 prosent. Tilsvarende venter de en vekst i bnp i 2023 på 1,2 mot tidligere 1,7 prosent. De venter også at arbeidsløsheten i 2023 vil være 4,4 prosent, mot tidligere 4,1 prosent.
Styringsrenten i USA var før onsdagens rentebeslutning på 2,5 prosent, opp fra rekordlave 0,25 prosent for bare noen måneder siden. På de to siste rentemøtene før onsdagens møte har Fed hevet renten med 0,75 prosentpoeng.
I økonomisjargongen regnes ofte en renteheving eller rentenedgang på 0,25 prosent som det normale, derfor blir 0,5 prosentpoeng en «dobbel» og 0,75 en «trippel».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.