Til sammen 63 senatorer fra begge partier stemte for forslaget. Demokratene har 48 senatorer, og tre uavhengige som stemmer sammen med partiet. 12 republikanere valgte å stemme for loven.
Loven vil øke gjeldstaket og sette en øvre grense for offentlige utgifter de neste to årene. Finansdepartementet hadde satt en frist til 5. juni for å heve eller oppheve taket. Det ble vedtatt i Representantenes med et overveldende flertall natt til torsdag.
I senatet var den endelige avstemningen tverrpolitisk. Demokratenes flertallsleder Chuck Summer tilbrakte mye av torsdagen med å få på plass en avtale med en gruppe republikanske senatorer, som krevde at han støttet et alternativt finansieringsforslag før de gikk med på å støtte lovforslaget.
– USA kan puste lettet ut. Gjennom denne prosessen unngår vi mislighold. Helt fra starten har det å unngå mislighold vært det viktigste, vår «nordstjerne», sier senatsleder Chuck Schumer fra Demokratene natt til fredag.
President Joe Biden har allerede gitt sin støtte til lovforslaget, og oppfordret på torsdag Senatet om å vedta det så snart som mulig, slik at han kan undertegne det innen fristen. Han skal sette sin signatur på loven på fredag, ifølge amerikanske medier.
– Ingen får alt de ønsker seg i forhandlinger, men dette er klart: Denne tverrpolitiske avtalen er en stor seier for økonomien vår og det amerikanske folket, sier Biden i en kommentar etter at forslaget gikk gjennom i Senatet.
Ifølge Congressional Budget Office, vil loven resultere i 1500 milliarder dollar i besparelser over ti år. Dette er betydelig mindre enn kravet fra republikanerne, som i utgangspunktet var på 4800 milliarder dollar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.