Frontene er steile mellom USA og EU etter en sommer med tøff retorikk om den pågående handelskrigen. Etter at USA påla en straffetoll på stål og aluminium fra EU med begrunnelse om at handelsaktiviteten truer nasjonal sikkerhet, svarte EU med toll på amerikanske eksportvarer som whisky og jeans.
To måneder senere er oppmerksomheten rettet mot bilmarkedet, der USA vurderer å innføre toll på alle importerte biler fra Europa.
EU er nå ivrig på å drive brannslukking. Onsdag kveld norsk tid møtes Jean-Claude Juncker, Europakommisjonens president, Donald Trump i Washington. Jucker sa i forkant at han ikke var «overdrevent optimistisk».
Ser to muligheter
Juncker og Trump beskrives begge som personer som ser på seg selv som gode forhandlere, og som sjelden holder seg fullstendig til manus som deres nærmeste rådgivere utarbeider for seg, skriver BBC.
Trump ga også Juncker en noe uvanlig karakteristikk under G7-møtet tidligere i sommer, der sistnevnte mener han ble kalt «en brutal morder».
– Jeg tror det var ment som et kompliment, men jeg er ikke helt sikker, sa Juncker til Reuters i juni.
Selv om onsdagens møte ikke er ansett som et typisk forhandlingsmøte, sier høytstående diplomater til nyhetsnettstedet Politico at Juncker vil legge frem to forslag for å dempe det anspente forholdet mellom USA og EU.
Det ene er en å dra tollsatsene på biler og bildeler «mot null» mellom USA, EU, Japan, Sør-Korea og andre sentrale aktører for bilindustrien.
Det andre er å skape en form for frihandelsavtale kun mellom USA og EU om industriprodukter. En slik løsning vil skape muligheter for å fjerne avgifter på enkelte av hverandres produkter, samtidig som de ikke vil være forpliktet til å inngå samme avtale med andre.
Trump anklager EU for valutamanipulasjon
USAs president har tidligere sagt at landet hadde handelsunderskudd på 151 milliarder dollar overfor EU i fjor, altså at EU eksporterte mer til USA enn det de importerte. New York Times har senere korrigert tallet til drøyt 100 milliarder.
Trump vil trolig ha større vanskeligheter med å redusere dette handelsunderskuddet enn først antatt, fordi han kjemper i valutamotvind.
For å sette det litt på spissen: amerikansk økonomi går så bra at prisen på amerikanske varer i utlandet stiger. Det kan gjøre vondt verre for handelsunderskuddet.
– USA burde ikke bli straffet for at vi gjør det så bra, skrev Trump på Twitter på fredag.
Presidenten langet ut mot Kina og EU og anklaget dem for å ha manipulert valutaene lavere, mens den amerikanske dollaren blir sterkere for hver dag, og reduserer USAs konkurransefortrinn.
Trump har rett i at dollaren reduserer konkurransefortrinnet til USA, men en rekke økonomier peker på at det delvis er hans egen feil.
Straffes av sterk amerikansk økonomi
Halvor Mehlum er professor ved Universitetet i Oslo og underviser til daglig i samfunnsøkonomi. Han forklarer at hovedgrunnen til at dollaren styrker seg er at den amerikanske sentralbanken setter opp renten.
Dollaren har styrket seg kraftig de siste tre årene, og dette påvirker handelsbalansen til USA.
– At dollaren styrker seg har to negative effekter. Eksporten til utlandet går ned, fordi amerikanske varer blir dyrere i utlandet. I tillegg går importen opp, fordi utenlandske varer blir billigere i USA, sier Mehlum.
Mehlum mener at den viktigste årsaken til at dollaren har styrket seg, er at den amerikanske sentralbanken setter opp renten raskere enn andre sentralbanker. Dette har Trump vært ganske misfornøyd med, noe han viste forrige uke, da han i et intervju med CNN, sa at han håpet den amerikanske sentralbanken ville stoppe å sette opp renten.
I etterkant av intervjuet har en rekke økonomer pekt på at Trump selv har deler av skylden for at dollaren styrker seg, fordi han har kuttet skattenivået i USA, noe som tiltrekker flere investorer til USA. (Vilkår)
