– Jeg tror dette roer seg snart på børsene. Inflasjonstallene er verre enn fryktet, men ikke veldig dramatiske, sier investor og fondsforvalter Jan Petter Sissener.

Han sier det er litt typisk med overreaksjoner i førhandelen i USA. Han observerer også at utviklingen på de europeiske børsene raskt hentet seg inn igjen etter det første lille sjokket.

Olav Chen, leder for avdelingen allokering og globale renter i Storebrand Asset Management, mener vi er i ferd med å nå inflasjonstoppen.

– Om det er nå eller om én eller to måneder er toppen nådd. Vi tror inflasjonen vil falle ned til maks fem-seks prosent på årsbasis i desember, sier Chen.

Han presiserer at dette forutsetter at olje- og energiprisene ikke stiger kraftig fra dagens nivåer.

Litt høyere enn ventet

Inflasjonstallene kom inn litt høyere enn ventet. Analytikerne hadde på forhånd ventet en inflasjon på 8,1 prosent i april på årsbasis, ifølge et konsensus samlet inn av nyhetsbyrået Bloomberg.

Det er litt lavere enn prisstigningen på 8,5 prosent som ble notert i mars. Energi- og matprisene gjorde da kraftige hopp etter den russiske invasjonen av Ukraina, og prisene steg da hele 1,2 prosent fra februar.

Kjerneinflasjonen, altså prisstigningen uten volatile varer som mat og energi, endte på 6,2 prosent. Den var på forhånd ventet å stige seks prosent på årsbasis. Fra mars til april endte den på 0,6 prosent, mot ventet 0,4 prosent.

Chen sier det særlig var kjerneinflasjonen som gjorde investorene nervøse.

– Markedet likte ikke en kjerneinflasjon med en månedsvekst på hele 0,6 prosent, sier Chen.

Tiårige amerikanske statsrenter steg umiddelbart på de nye inflasjonstallene, fra 2,95 til 3,07 prosent. Den såkalte «tiåringen» regnes som verdens viktigste referanserente.

I førhandelen på børsene var den umiddelbare reaksjonen på inflasjonstallene negativ, særlig for teknologiaksjene som har vært hardt prøvet de siste ukene. Åpningen på Wall Street var blandet og nokså udramatisk, men etter kort tids handel faller alle de ledende børsindeksene. Etter en meger nervøs start er børsene pent opp etter halvannen times handel.

Er toppen nådd?

Spørsmålet alle nå stiller seg er om inflasjonstoppen er nådd? De fleste økonomene tror ting endelig er i ferd med å flate ut etter alle problemene i kjølvannet av pandemien, med enorm etterspørselsvekst kombinert med forsyningskrise, og det umiddelbare sjokket etter krigen i Ukraina.

Men fortsatt spøker koronaen i analytikernes prognoser, nå sist med massive nedstengninger i Kina som gir nye forsyningsproblemer. Det er også en viss frykt for at økt kinesisk etterspørsel etter olje når koronatiltakene lettes kan presse energiprisene ytterligere opp. Krigen i Ukraina og sanksjoner mot Russland er andre usikkerhetsfaktorer for oljeprisen.

Chen mener å se tydelige tegn til at flaskehalsene i handelen er i ferd med å løsne opp etter pandemien.

– Pandemirelaterte forhold er på vei ned og det løsner på logistikken. Det samme gjelder lønnspresset i enkelte sektorer hvis vi ser på høyfrekvensdata, sier Chen.

Han sier det nå bare er et spørsmål om hvor raskt inflasjonen faller, men at inflasjonen fortsatt vil være høy en god stund. Uttoppingen vil likevel kunne kjøpe sentralbankene og spesielt Fed litt tid og pusterom, da det er priset inn ganske aggressive rentehevinger med hele fire doble rentehevinger på et halvt år.

Førsteprioritet

USAs president Joe Biden gikk tirsdag ut og erklærte kampen mot inflasjonen som absolutt førsteprioritet i den økonomiske politikken.

Både politiske myndigheter og sentralbanker, I USA og resten av verden, har fått kritikk for ikke å ha vært raskt nok ute med å ta inflasjonen på alvor.

Den amerikanske sentralbanken Fed er nå aggressivt på ballen, og satte for første gang på over to tiår renten opp med 0,5 prosentpoeng i en jafs. Fra nullrente er det nå ventet ytterligere rentehevelser i juni, juli og sannsynligvis også i september, til en rente på 2,7 prosent ved utgangen av året.

Fed har å lang tid sprøytet hundrevis av milliarder friske dollar inn i markedet, som er blitt vant til at sentralbanken kommer til unnsetning. Nå har Fed satt stopp, noe som særlig har rammet vekstaksjer som frem til nylig steg kraftig på grunn av rikelig tilgang på billig risikokapital.

Feds vanskelige balansegang fremover blir å kalibrere renteoppgangen slik at børsene ikke kollapser og det blir tilbakegang i økonomien.

– Fighten fremover blir å unngå en resesjon og få en soft landing, sier Sissener.

Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets sier til DN at det er en «ganske høy» sannsynlighet for at det går mot resesjon, altså en kraftig økonomisk nedtur som defineres av at økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.