– Jeg elsker toll, sier Trump gjerne, til de fleste fagøkonomer og statsviteres store fortvilelse.
Den amerikanske presidenten elsker ikke bare toll, men flere typer sanksjoner. USA har innført og skjerpet sanksjoner mot en rekke land, sist Iran.
USA har av ulike årsaker innført sanksjoner mot blant andre Iran, Russland, Kina, Nord-Korea, Venezuela, Cuba og Syria.
I tillegg kommer USA med jevnlige trusler om sanksjoner i form av straffetoll mot særlig Mexico, men også mot Canada og EU.
– Spørsmålet er jo om sanksjoner virker og skaper endring, eller om de bare lager trøbbel, sier Arne Melchior, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og ekspert på internasjonal handel.
Regimene i land som Nord-Korea, Cuba, Syria, Venezuela og Iran også for den del, synes å sitte trygt. Vladimir Putin tviholder på Krim og Øst-Ukraina, og ifølge amerikansk etterretning fortsetter den russiske valginnblandingen, mens Kina nekter å bøye seg for Trumps handelskrav.
Iran virket en stund
Kristian Skrede Gleditsch, professor i statsvitenskap ved britiske University of Essex, sier sanksjonene mot Iran lenge virket fordi en samlet internasjonal front bestående av de vestlige stormaktene, pluss Russland og Kina, la press på Teheran.
Det gjorde at atomavtalen med Iran ble undertegnet i 2015, og gulroten var lettelser i sanksjonsregimet.
Gleditsch sier Trumps solospill da han trakk USA fra atomavtalen i fjor, og skjerpede amerikanske sanksjoner, er en helt annen skål. De andre avtalelandene står fortsatt ved den nå svekkede avtalen, men særlig EU-landene er under enormt press fra USA.
– Multilaterale sanksjoner virker mye bedre enn unilaterale sanksjoner, slik USA her driver med. Mye tyder også på at trusler om sanksjoner virker bedre enn å gjennomføre sanksjoner, særlig mot spesielt gjenstridige regimer, som Iran, sier Gleditsch.
Han sier sanksjoner som dette ofte gjennomføres når man oppfatter å ha få eller ingen alternativer, kanskje bortsett fra krig, men at de kan ha motsatt effekt fordi regimet føler seg presset opp i et hjørne og da kan ty til desperate handlinger.
På den annen side mener han sanksjoner mot land med en fungerende middelklasse, som delvis er tilfellet med Iran, kan ha en funksjon fordi disse kan ha makt til å legge press på ledelsen.
Lar Putin seg presse?
Russland-ekspert og Prio-forsker Pavel Baev understreker at det er vanskelig å måle effekten av sanksjoner, rett og slett fordi man ikke har noen fasit på hva en aktør ville gjort uten sanksjonene.
Russland har vært underlagt sanksjoner, særlig fra Vesten, siden annekteringen av Krimhalvøya i 2014 og borgerkrigen i Øst-Ukraina i 2015.
– Selv om Russland fortsatt står på Krim og i Øst-Ukraina, vil jeg hevde at sanksjonene har virket. Siden 2015 har Russland ført en mye mer forsiktig utenrikspolitikk, fordi Kreml skjønner at en slik aggressiv politikk ikke kommer uten en kostnad, sier Baev, og minner om at russisk økonomi lenge har vært preget av stagnasjon.
Han påpeker at selv om Russland fortsatt er involvert i valginnblanding og cyberkrig, også mot USA, sier han denne aktiviteten synes å ha blitt trappet ned. Han viser blant annet til EU-valgene nå i vår, der EU selv melder om svært få forsøk på innblanding og manipulasjon.
Trump skal møte Putin i Osaka. Men Kongressen har for lengst fratatt Det hvite hus makten over de amerikanske sanksjonene mot Russland fordi de mener Trump er altfor imøtekommende overfor Putin.
I konkurranse med Kina
I Osaka er det mest spenning knyttet til møtet mellom Trump og hans kinesiske kollega Xi Jinping. Trump truet i forkant med at han ville pålegge ekstra straffetoll på Kina hvis ikke Xi møtte opp til middag og møter, og det er nå bekreftet at de to presidentene både skal spise og snakke sammen i Japan.
Når det gjelder USAs straffetoll på varer fra Kina mener Nupi-direktør Ulf Sverdrup det i større grad er snakk om en strategisk konkurranse om hegemoni, enn sanksjoner mot uønsket adferd.
– USA ønsker å slå ned farten på Kina, både økonomisk, teknologisk og militært, sier Sverdrup.
Pavel Baev mener det kan være nyttig å skille mellom rene politiske sanksjoner og handelskrig og toll, særlig med hensyn til Kina.
– USA er på grunn av størrelsen det eneste landet som kan konfrontere Kina og trekke noen nødvendige linjer. Men dette hadde vært mye mer effektivt om USA hadde alliert seg med andre, i stedet for å gjøre det alene slik Trump foretrekker, sier Baev.
Smarte sanksjoner
Nupi-sjefen sier man internasjonalt nå ser en dreining i bruken av sanksjoner, med mer bruk av sanksjoner, samt mer bruk av såkalte målrettede «smarte sanksjoner». Det kan for eksempel være straffereaksjoner rettet mot navngitte personer, selskaper eller bransjer.
– Vi ser at brede og vage sanksjoner ikke virker for å korrigere adferd, sier Sverdrup.
Målrettede smarte sanksjoner har særlig vært brukt mot Russland og den russiske eliten, og mot afrikanske krigsforbrytere og diktatorer, som i Zimbabwe.
– Brede sanksjoner har minst konsekvenser for elitene, mens folket lider. Smarte sanksjoner kan ramme de som er mektige nok til å tvinge frem endringer, sier Essex-professor Gleditsch.
Rammer tredjeparter
Nupi-direktør Sverdrup sier USAs trusler og avstraffelse av tredjeparter blir en viktig del av diskusjonen i internasjonal politikk fremover.
– USA pålegger andre land å følge USAs restriksjoner på for eksempel olje og handel med Iran, og noen opplever det som tvilsomt eller uakseptabelt, sier Sverdrup.
USA truer med å straffe alle selskaper som driver forretninger med Iran, noe som i praksis betyr at for eksempel alle internasjonale oljeselskaper og banker ikke tør gjøre forretninger med iranerne.
Pavel Baev konkluderer med at sanksjoner kun virker hvis de balanseres og brukes riktig, som da Iran ble presset til å underskrive atomavtalen i 2015. Han tror Trumps kortsiktige gevinster fra sine mange sololøp med sanksjoner og straffetoll fort kan komme tilbake og bite ham i halen.
– Barrierer på handel skader på sikt, og Trump har ennå ikke blitt straffet for dette, sier Baev.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.