Det amerikanske arbeidsdepartementet la som vanlig på månedens første fredag frem jobbtallene for foregående måned.
Det ble skapt 253.000 jobber i verdens største økonomi i april. På forhånd var det ventet en jobbvekst på 185.000, ifølge estimater hentet inn av Bloomberg. Jobbveksten i mars ble samtidig revidert ned til 165.000, fra 236.000.
– Dette betyr at rentekutt er usannsynlig med det første, og at sist rentehopp var helt riktig, fastslår sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
Før jobbrapporten hadde markedet priset inn at rentetoppen i USA var nådd, og med en brukbar sjanse for rentekutt på Fed-møtet i september. Wilhelmsen sier rentene umiddelbart steg etter at jobbtallene ble offentliggjort og at alt er snudd om nå, eller i hvert fall utsatt.
– Utsiktene til rentekutt er utsatt noen måneder. Renteøkningene biter rett og slett ikke nok ennå og må holdes oppe i noen måneder til, sier Wilhelmsen.
Arbeidsledigheten falt
Arbeidsledigheten falt til 3,4 prosent, mens det på forhånd var ventet en ledighetsrate på 3,6 prosent.
Også lønnsveksten kom inn høyere enn ventet: Gjennomsnittlig timelønn steg med 4,4 prosent på årsbasis, mot ventede 4,2 prosent.
Wilhelmsen minner om at det mest akutte målet for Fed – altså den amerikanske sentralbanken – nå er å få ned inflasjonen. Han sier dette er nærmest umulig nå som arbeidsmarkedet er såpass stramt med høy kapasitetsutnyttelse og solid lønnsvekst.
– Det er vanskelig å få ned inflasjonen uten å lette presset i arbeidsmarkedet. Inflasjonen drives aller mest av lønnsveksten i tjenesteytende sektor. Så lenge den er høy må rentene også holdes høye, sier Wilhelmsen.
Viktig temperaturmåler
De månedlige jobbtallene, som måler sysselsettingsveksten i alle bransjer utenom landbruket, regnes blant de aller viktigste makrotallene for å forstå tilstanden til den amerikanske økonomien siden.
Rett før jobbtallene ble publisert lå de amerikanske børsene an til å åpne litt opp fredag. Wall Street falt torsdag, men for tiden synes investorene på børsene mer opptatt av bankkrise enn av makrotall. De tre ledende amerikanske børsindeksene ligger an til den dårligste uken på to måneder.
De amerikanske børsene åpner én time etter offentliggjøringen av jobbtallene, klokken 15.30 norsk tid.
Kan ha vært siste renteheving
Onsdag kveld norsk tid hevet den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) renten med 0,25 prosentpoeng.
Fed-sjef Jerome Powell signaliserte da at sentralbanken kan ta en pause i renteøkningene, og setningen om at det er behov for videre innstramning i pengepolitikken ble fjernet fra pressemeldingen. Fremover vil Fed vurdere effektene av pengepolitikken og se hvordan innstramningene påvirker økonomien over tid.
Rentemarkedet tror nå at onsdagens renteheving var den siste, og det prises inn rundt 50 prosent sannsynlighet for et rentekutt i USA allerede i juli. Like etter at tallene kom indikerer prisingen i rentemarkedet en 38 prosent sannsynlighet for kutt i juli.
Powell understreket på sin side under pressekonferansen at han ikke ser for seg et rentekutt i nær fremtid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.