Det ble i helgen klart at demokratenes Joe Biden blir USAs 46. president etter å ha blitt utropt som vinneren av valgkampen av flere medier. Biden overtar Det hvite hus 20. januar neste år.

Ifølge flere medier som rapporterer fra Washington, deriblant Financial Times og Wall Street Journal, forbereder Biden allerede nå en rekke presidentordre for å reversere noe av kjernepolitikken til sittende president Donald Trump.

Her vil han snu

Biden blir trolig en langt «grønnere» president enn Trump. Han har lovet å bruke 2000 milliarder dollar på grønne og fornybare investeringer over de neste fire årene.

Forrige uke forlot USA formelt Parisavtalen, der mesteparten av verdens land har forpliktet seg til et mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Biden har lovet, eller rettere sagt forpliktet seg til, at USA skal bli med i Parisavtalen den første dagen han tiltrer presidentembetet.

Videre har han lovet:

  • At han vil reversere prosessen Trump har satt i gang for å gå ut av Verdens helseorganisasjon (WHO).
  • Det er ventet at Biden vil gjeninnføre programmet som tilbyr en måte for unge, udokumenterbare flyktninger som kom til USA som små barn, å få amerikansk statsborgerskap.
  • Det er også ventet at Biden vil fjerne Trumps innreiseforbud som nektet innbyggere i enkelte muslimske land å reise til USA.

Koronaarbeidsgruppe

Biden vil angivelig allerede mandag denne uken sette sammen en koronaarbeidsgruppe for å slå ned på koronapandemien i USA. Han vil kunngjøre sitt panel med eksperter samtidig som han begynner å sette sammen en egen regjering. Han har lovet at regjeringen kommer til å bli den mest diversifiserte i landets historie.

Visepresident Kamala Harris blir den første kvinnelige visepresidenten i USA.

Hvem som får ministerpostene er først ventet å bli kunngjort senere denne måneden. Vanligvis fylles disse opp gradvis. Tidligere presidenter har typisk startet med posisjoner innen nasjonal sikkerhet.

Ifølge personer tett på Biden er det ventet at han først vil utpeke regjeringsmedlemmer innen helse og økonomi for å reflektere hans løfter om å håndtere pandemien og økonomien, skriver Wall Street Journal.

Kan blokkeres av Senatet

Hvilke nominasjoner Biden kan gjøre til ministerpostene og hvor hardt han kan gå ut med sin klimaagenda er imidlertid betinget av resultatet i det tette senatorvalget som avgjøres i januar. Dersom republikanerne får flertall i Senatet kan de nemlig stemme ned Bidens forslag. Han vil derfor kunne bli nødt til å velge mindre progressive, mer moderate, kandidater til sin regjering.

Å undertegne Parisavtalen kan Biden uten problemer gjøre på sin første dag på jobb, men å utforme politikken for å nå 1,5-gradersmålet vil være den utfordrende delen. Uten demokratisk flertall i Senatet vil det bli vanskeligere for Biden å få igjennom klimalovgivning og det kan begrense hvor mye han kan ta ut av budsjettene for sin 2000-milliarder dollar klimaplan.

Paul Bledsoe, strategisk rådgiver ved Progressive Policy Institute og tidligere klimarådgiver for Clinton, mener Biden kan lene seg på regulatoriske tiltak for å få igjennom sin klimapolitikk dersom han ikke får gehør for nye klimalover.

– Trump snudde rundt på over 100 store klimareguleringer. Mange av disse vil gjeninnføres, sier Bledsoe til Financial Times.

Standarder for utslipp fra kjøretøy kan være noe av det første som bli gjeninnført, mener han. Det finnes også områder den nye Biden-administrasjonen og et potensielt republikansk-kontrollert Senat kan enes om. Det kan ifølge avisen omfatte elektriske biler, avkarbonisering av kraftsektoren og å forberede industrisektoren for lavkarbonteknologier.

I den tradisjonelt republikanske delstaten Georgia blir det gjenvalg for å velge to mandater til Senatet. Tar republikanerne begge, eller bare én av dem, vil partiet ha flertall i Senatet. Dersom demokratene klarer å vinne begge disse mandatene vil partiene ha like mange mandater. Ved stemmelikhet har visepresidenten, som blir demokratiske Kamala Harris, en avgjørende stemme, som vil sikre demokratene kontroll i Senatet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.