Kina har kommet seg vel ut av koronapandemien. USA er på vei til å vaksinere store deler av befolkningen og det ventes høy økonomisk vekst i hva som fortsatt er verdens største økonomi.
Kina vil være først ute med å legge frem økonomiske vekststatistikker for første kvartal på fredag. I samme periode i fjor falt den økonomiske aktiviteten med 6,8 prosent – den største kvartalsnedgangen siden 1970-tallet.
Finansinstitusjonen ING tror den kinesiske økonomien vokste med 12 prosent i kvartalet. Dette er et av de laveste anslagene fra internasjonaler finansinstitusjoner.
Andre finansinstitusjoner har lagt seg på over 20 prosent økonomisk vekst i første kvartal. Årsaken er blant annet en 35 prosent vekst i industriproduksjonen i de to første månedene og et kraftig byks i eksporten.
Kinesiske myndigheter har lagt listen lavere og satte et vekstmål på «rundt seks prosent» i mars.
– En strategisk rival
Sjeføkonom Neil Shearing hos Capital Economics mener at tiden er overmoden for å se på hvordan det anstrengte forholdet mellom Kina og USA vil påvirke globalisering og handel i fremtiden.
«I politiske sirkler er det en forståelse av at Kina ikke kommer til å bli et liberalt demokratisk land, slik vestlige myndigheter håpet på 1990- og 2000-tallet. Kina er blitt en strategisk rival fremfor en strategisk partner», skriver Shearing i en ny analyse.
Sjeføkonomen mener at en av de «gode nyhetene» under koronapandemien og resesjonen er at land ikke har omfavnet proteksjonisme. De globale forsyningskjedene har fungert. Samtidig er det ønske fra USA og Kina om å bli mindre avhengig av hverandre.
«Globaliseringen som turboladet den økonomiske veksten på 1990- og 2000-tallet var støttet av politikk og teknologi. Begge var i ferd med å svekkes lenge før pandemien rammet», skriver Capital Economics, som mener at globaliseringen nådde en topp før pandemien.
Hos bilprodusenter er det en prekær mangel på databrikker. Disse produseres i Asia. President Joe Biden ønsker at det skal investeres i produksjon på amerikansk jord. Kina ønsker å utvikle egen teknologi uten å være avhengig av amerikanske komponenter og patenter.
«Det mest sannsynlige er at USA og Kina skilles fra hverandre og verden begynner å trekke seg mot en av blokkene. Samtidig vil dette ikke bare dreie seg om handel, men også andre områder som investeringer, teknologi, sikkerhet og finans», skriver Capital Economics.
Vanskelige valg
Hva vil dette bety for resten av verden og økonomisk vekst?
«Det umiddelbare svaret er ikke bra. Signalene er ikke positive, særlig i Kina hvor en frakobling fører til økt press mot å være selvforsynt og at de setter alle krefter inn på en ineffektiv statsstyrt innovasjonsmodell», skriver Shearing.
Han er spesielt bekymret for selskaper som kan havne i kryssilden. Han tror ikke dette blir som en ny kald krig. EU, Australia, India og landene i Sørøst-Asia vil stå foran vanskelige valg når de skal forsøke å navigere forholdet til USA og Kina.
«De økonomiske konsekvensene kan bli mindre alvorlige enn hva de var i en periode på 1930-tallet med proteksjonisme. Det vil bli et viktig globalt tema for det neste tiåret», skriver sjeføkonomen hos Capital Economics.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.