Like før Seoul-børsen åpnet for handel tirsdag morgen la Samsung frem et veikart frem til 2027. Som det første selskapet i verden bekrefter de at de skal ha teknologi klar for å kunne starte masseproduksjon av transistorer på 1,4 nanometer – under halvparten av dagens størrelse.

Investorer reagerte umiddelbart på nyhetene. Samsung Electronics aksjekurs steg med over fire prosent. Samsung-kursen har falt med 30 prosent hittil i år i takt med markedsuroen over hele verden og fallende etterspørsel av elektronikk.

Det er bare to år siden Samsung og den taiwanske konkurrenten TSMC startet masseproduksjon av databrikker med fem nanometer-teknologi. Disse brukes blant annet i Apples siste Iphone-modeller og i avanserte personlige datamaskiner.

Nye handelsstatistikker fra Sør-Korea viser at produksjonen av databrikker falt med 1,7 prosent i august. Dette er den første nedgangen siden januar 2018. Samtidig økte lagerbeholdningene av databrikker med 67,3 prosent.

Denne trenden vil snu, sa visedirektør Moonsoo Kang på en pressekonferanse i California mandag ettermiddag lokal tid.

– Nye ordrer kommer etter to-tre år, så de direkte konsekvensene av hva som skjer nå er minimale, sa Kang.

Ifølge Kang skal Samsung tredoble produksjonen av avanserte databrikker frem til 2027.

Lover stabilitet

Samsung investerer rundt 200 milliarder kroner i en av verdens mest moderne fabrikker i Texas i USA med over fem millioner kvadratmeter. Fabrikken skal stå ferdig i 2024. Det antas at det også vil produseres databrikker med tre nanometer-teknologi ved den amerikanske fabrikken.

– Amerikanske kunder er spesielt interessert i produksjon i USA på grunn av forsyningskjedestabilitet. Vi eier et stort område og det egner seg for ekspansjon, sa Kang.

Konkurrenten TSMC startet masseproduksjonen av databrikker med tre nanometer-teknologi i vår og Samsung har startet testproduksjon med teknologien som vil gi 30 prosent høyere ytelse og kutte energiforbruket med 50 prosent.

Det ventes at Apple vil benytte denne teknologien i A17-prosessorene for Iphone 15 Pro-modellene, som lanseres høsten 2023. Andre modeller vil bruke teknologien i 2024.

Konkurrenten TSMC er blitt verdens største produsent av avanserte databrikker. Det meste av produksjonen skjer i Taiwan. Denne strategien er endret. Selskapet bygger en ny fabrikk i delstaten Arizona med investeringer på 130 milliarder kroner i første fase.

USA gjør seg klare til å trappe opp teknologikrigen med Kina, som ønsker å bli selvforsynt med avanserte komponenter.

Samsung, TSMC og Intel er avhengig av avansert produksjonsutstyr fra en enkel leverandør i Europa, nederlandske ASML, for å produsere de mest avanserte chippene. USA eier patentet på denne teknologien og forbyr salg av dette utstyret til Kina.

USA setter ned foten

USA vil sannsynligvis komme med nye begrensninger på eksport av produksjonsteknologi og avanserte databrikker til Kina allerede denne uken, ifølge New York Times og Bloomberg. Databrikkemarkedet er verdt 650 milliarder dollar i året.

– Dette trekket er sannsynligvis den kraftigste regulatoriske kontrollen som USA har tatt når det gjelder Kinas tilgang til amerikansk teknologi, sier direktør Paul Trioli ved strategi- og konsulentfirmaet Albright Stonebridge Group til New York Times.

Han mener det skjer på et følsomt tidspunkt da Kina vil avholde den 20. partikongressen til kommunistpartiet i oktober, hvor president Xi Jinping sannsynligvis vil få fortsette som landets mektigste.

– Den amerikanske administrasjonen setter ned foten nå, sier Trioloi.

Det er 60 år siden de moderne dataprosessorene først ble masseprodusert. En databrikke hadde fire transistorer. De siste grafikkortene fra Nvidia med Ada Lovelace-teknologien, som kan installeres i en vanlig pc, kommer med 76 milliarder transistorer.

Kina forsøker å utvikle egne produksjonsteknologier. Ingen tør å avskrive verdens nest største økonomi.

– Den økte bruken av kunstig intelligens, hvor Kina allerede er i verdensklassen, i databrikkeproduksjon – og den totale erfaringen de har, kan redusere kostnadene for alternativer. Det kan gjøre eksportkontroll mindre effektivt over tid, sier professor Rakesh Kumar ved University of Illinois til Fortune.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.