Etter at USAs president Donald Trump møtte Europakommisjonens leder Jean-Claude Juncker forrige uke for å legge ned stridsøksen i handelskrigen, er oppmerksomheten vendt mot Kina.
Tirsdag skrev Bloomberg at USA og Kina prøver å gjenoppta samtaler for å unngå en full handelskrig. Ifølge nyhetsbyrået skal USAs finansminister Steven Mnuchin og visestatsminister Liu He ha hatt private samtaler.
Få timer etter tok situasjonen en annen vending. Da skrev byrået at Trump-administrasjonen nå vurderer å øke tollen på importvarer fra Kina fra 10 prosent til 25 prosent.
«Viktig skillevei»
Kina-børsen falt nær to prosent onsdag.
– Vi står ved en veldig viktig skillevei, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.
Hun mener det kan være fare for at Trump gjennomfører en ytterligere opptrapping og at Kina går helt i vranglås for ikke å miste ansikt. Om Kina da ser det som helt umulig å komme USA i møte vil det ifølge Haugland ikke gi USA de resultatene landet ønsker.
En ny tolløkning vil også kunne være en eskalering som øker risikoen for at det ikke vil bli en moderat form for løsning i handelskrigen. Kina har snart ikke flere varer de kan legge import på, men kan fortsatt gjøre det surt for USA, ifølge sjeføkonomen.
Blant annet ved å gjøre det vanskelig for amerikanske selskaper som opererer i, eller ønsker å operere i, Kina. De kan også øke tollsatsene på det som allerede er vedtatt.
Flere kuvendinger
Kina har tidligere avvist at det er dialog mellom partene. Dersom samtalene er plukket opp igjen, vil både Kina- og EU-dialogene kunne føye seg inn i flere konflikter det siste året som har tatt uante vendinger – der tøff retorikk, sanksjoner og samtaler nærmest skjer samtidig.
- I fjor høst truet USAs president med «ild og vrede» dersom ikke Nord-Korea umiddelbart stanset sitt atomvåpenprogram. I juni i år holdt president Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un et historisk toppmøte i Singapore, og lovet å jobbe for nedrustning på Korea-halvøya.
- Da USA trakk seg fra Iran-avtalen i mai, ble det innført en 90 dagers «overgangsperiode» før nye sanksjoner blir innført. Denne perioden utløper kommende mandag. Samtidig har Trump denne uken uttalt at han gjerne møter det iranske lederskapet for samtaler. Det fikk en iransk general til å reagere overfor nyhetsbyrået Fars, fordi han mente Trump behandlet Iran som om de skulle vært nettopp Nord-Korea.
«Kina mest kritisk»
Haugland sier at man ikke kan avskrive en slik fremgangsmåte som galskap.
– Det er jo en forhandlingstaktikk som har vist seg å gi resultat foreløpig. Han trigger i hvert fall fortgang i forhandlinger, men det er med høy risiko, sier hun.
Luca Trenta, forsker på amerikansk utenrikspolitikk og foreleser i internasjonale relasjoner ved University of Swansea, mener en «gulrot og pisk»-aktig fremtreden i stor grad har vært tilfeldig.
– Historiene er ulike. I handelskrigen har Kina og EU kommet med forståelige mottrekk på amerikanske sanksjoner. De er også resultat av dårlige vurderinger, som blant annet har resultert i en krisepakke til amerikanske soya-produsenter. Nord-Korea-avtalen har foreløpig ikke resultert i mye, selv om det ennå er tidlig. Uttalelsen om å møte Irans ledere tror jeg var en distraksjon, og jeg ser heller ikke hvorfor Iran skulle være interessert i det i lys av den brutte Iran-avtalen, oppsummerer Trenta.
Han tror disputten med Kina kan bli den best «brennbare» til nå, samt at det er risikabelt å skulle øke straffetollen samtidig som samtaler pågår.
– Én ting er å legge seg ut med Nord-Korea, men en fastlåst konflikt med en så stor spiller som Kina kan få enorme konsekvenser for verdenshandelen. Derfor vil denne situasjonen være mer kritisk enn de andre tre konfliktene, sier han.(Vilkår)
