Henry Kissinger var sentral i forhandlinger med Sovjetunionen, drev skytteldiplomati for å få slutt på krigen mellom Israel og arabiske land og ledet forhandlingene for å trekke USA ut av Vietnam. Han er hatet i deler av Sør-Amerika for USAs innblanding i Chile og Argentina.

Da han var nasjonal sikkerhetsrådgiver for Richard Nixon i 1971 reiste han i all hemmelighet til Kina. I 2019 er det 40 år siden USA og Kina inngikk diplomatiske forbindelser. Kina gir 96-åringen vip-velkomst når han tar en av sine jevnlige turer til landet.

Under en konferanse i Beijing i slutten av forrige uke uttrykte Kissinger bekymring for hvordan de to økonomiske supermaktene USA og Kina ligger i en åpen konflikt, hvor handelskrigen fortsatt ikke er løst – nesten to år siden USA avfyrte de første skuddene.

– Nødt til å tråkke på tærne

– Kina er en økonomisk stormakt og det er vi også. Derfor er vi nødt til å tråkke hverandre på tærne over hele verden – forstått slik at vi er bevisste på motpartens mål. Den ene siden kan ikke dominere den andre. Det er noe USA og Kina må akseptere, sa Kissinger.

Kissinger ser fellestrekk med den kalde krigen da han var toppdiplomat. Under et arrangement i regi av «National Committee on US China Relations» i New York i midten av november. Han advarte om en «uunngåelig konflikt med katastrofalt utfall», ifølge South China Morning Post.

Under innlegget i Kina i forrige uke tonet han ned uttalelsene noe.

– Vi befinner oss fortsatt ved begynnelsen av en kald krig, sa Kissinger.

Henry Kissinger har en rekke ganger vært i Beijing for å forhandle. Her møter han formann Mao Zedong 24. november 1973.
Henry Kissinger har en rekke ganger vært i Beijing for å forhandle. Her møter han formann Mao Zedong 24. november 1973. (Foto: AFP/NTB Scanpix)

– Unik situasjon

Kissinger har et svært godt kontaktnett i USA, Kina og internasjonalt. Han blir fortsatt lyttet til, men er også omstridt.

I forrige uke møte han Kinas president Xi Jinping og visestatsminister Liu He, som leder de pågående handelsforhandlingene med USA.

Kissinger påpekte at forskjellen fra den kalde krigen, da det var stor avstand mellom USA og Sovjetunionen, er at USA og Kina har tette økonomiske bånd med en bilateral handel på nesten 660 milliarder dollar i året.

– Hvis konflikten får utvikle videre kan utfallet bli langt alvorligere enn det var i Europa, sa han og refererte til hvordan Europa ble splittet under første verdenskrig.

Han etterlyser kontinuerlige forhandlinger mellom USA og Kina som kan forhindre fremtidige politiske konflikter, tilsvarende som ble etablert mellom USA og Sovjetunionen på 1970-tallet.

– Det er ingen tvil om at mange aspekter av utviklingen av Kina er utfordrende for USA. Det har aldri skjedd tidligere at to land har vært i samme posisjon, sa Kissinger.

I midten av november advarte Kissinger om konsekvensene.

– Vi er inne i en vanskelig periode nå. Jeg er overbevist om at lederne i begge land innser at verdens fremtid avhenger av at begge sider håndterer de uunngåelige problemene, sa Kissinger.

Han sa at Kinas mål ikke nødvendigvis er å bli en supermakt for å true USAs rolle globalt, men for å gjøre Kina sterkt.

– Jeg ser det ikke som om Kina startet dette. Historien startet det, sa Kissinger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.