Mens USA i over ett år har slitt med høy prisvekst, har Asia klart å holde inflasjonen på avstand. Høyere priser har nådd deler av regionen. Nesten alle sentralbankene er enten i ferd med å sette opp renten, eller forbereder seg på det i løpet av kort tid. Unntaket er Kina.

Nervøse investorer

Internasjonale børser er nervøse i forkant av at de amerikanske inflasjonstallene for mai legges frem før Wall Street åpner på fredag. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen falt med 1,4 prosent da handelen startet. Også de andre store børsene startet med en nedgang.

Det er et ørlite håp om at inflasjonstoppen i USA ble nådd i april og at det kommer signaler om en utflating i prisene fra verdens to største økonomier. I Kina har prisene på ferdige varer steget kraftig i flere måneder. Det har smittet over til importørlandene.

Kina la frem inflasjonsstatistikkene fredag morgen. Disse viste en 2,1 prosent vekst i konsumprisindeksen sammenlignet med i fjor. Prisene falt med 0,2 prosent fra april til mai. Fra mars til april var det en vekst på 0,4 prosent.

Veksten i produsentprisene, som viser prisene på ferdige produkter fra fabrikkene, viste en svak nedadgående trend i mai. I april var denne veksten på åtte prosent. I mai hadde den falt til 6,4 prosent.

Gjenåpningen av Shanghai er i gang, men nye smitteutbrudd har ført til at enkelte boligområder er isolert på nytt. Kina fikk en solid eksportvekst i mai, men internasjonale finansinstitusjoner som ANZ og ING er skeptiske til de neste kvartalene.

– Globale innstramninger og den medfølgende nedgangen i etterspørselen gir motvind for Asias vareeksport. Asias elektronikkeksport er over toppen. Sektoren vil neppe fortsette å være bastionen for regionens eksportvekst, skriver sjeføkonom for India og Sørøst-Asia hos ANZ, Sanjay Mathu, i en ny rapport på fredag.

Vurderer å fjerne straffetoll

President Joe Biden vurderer å fjerne straffetoll på kinesiske varer i et forsøk på å dempe prisveksten. Disse ble innført mot Kina av forgjengeren Donald Trump i 2018 og 2019.

– Alle alternativer må legges på bordet og vurderes for å hjelpe til med å håndtere inflasjonen. Dette er den raskeste og enkleste grepet vi kan ta nå, sier direktør Jonathan Gold i interesseforeningen National Retail Federation, som representerer detaljhandelen i USA, til The Hill.

Ekspertene er uenige om dette vil redusere prisveksten – og hvor mye. Det er også uenighet innad i den amerikanske regjeringen.

Handelsrepresentant Katherine Tai, som har en ministerrolle, ønsker en full gjennomgåelse av de straffetollene.

– Dette er noe vi ser på. Presidenten har bedt oss om å analyse det. Det er vi i ferd med å gjøre og han vil ta beslutningen, sa handelsminister Gina Raimondo i et intervju med CNN tidligere denne uken.

Finansminister Janet Yellen sa under en høring på onsdag at straffetollene rammer amerikanske forbrukere, men sa å fjerne dem ikke er en «universalløsning». Hun sa det vurderes tilpasninger i straffetollene.

Demokratene vil møte motstand fra fagforeninger og konkurranseutsatt amerikansk industri hvis tariffene fjernes.

– Det mest effektive tiltaket

Amerikanske velgere blir minnet om den høye inflasjonen hver gang de kjører forbi en bensinstasjon og ser prisene på bensin nå nye rekorder. Gjennomsnittsprisen på en gallon bensin var på nesten fem dollar denne uken i USA. I California var den på 6,4 dollar.

Det tilsvarer en literpris på over 15 kroner – rekordhøyt i USA. Dette er dårlig nytt for Demokratene, som skal forsvare den økonomiske politikken overfor velgerne under mellomvalget i november.

Kinesiske produsenter har tatt mye av straffetollregningen på vegne av amerikanske importører.

– Å reversere tariffene vil redusere prisene for forbrukere. Effekten på prisene vil være beskjeden siden import utgjør rundt 15 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt. Å avslutte handelskrigen er den mest effektive, og umiddelbare, tiltaket Biden kan foreta for å gi lettelser for amerikanske forbrukere, skriver professor Amit Khandelwal ved Columbia Business School i Financial Times.

Ikke uventet støtter Kina at straffetollene fjernes. Nedstengningen og restriksjoner har rammet den økonomiske aktiviteten hardt og det ventes en utflating av eksportveksten de neste kvartalene. Få utenfor Kina tror at vekstmålet på «rundt 5,5 prosent» i 2022 kan nås.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.