Toppskatten som amerikanske selskaper må betale vil bli redusert fra 35 til 21 prosent. I den opprinnelige planen skulle den senkes til 20 prosent, men republikanerne i Kongressen har inngått et kompromiss med president Donald Trump.
De amerikanske skattereformene legger press på Kina og Japan om å komme med skatteendringer. Kina har en toppskatt for næringslivet på 25 prosent. I tillegg kommer 17 prosent merverdiavgift, og ulike lokale skatter og avgifter.
– Dette er oppsiktsvekkende når vi sammenligner Kinas inntektsnivå og skattebyrde mot USA. Den kinesiske beskatningen går mot den internasjonale trenden og bør senkes, sa sjeføkonom Xu Hongcai hos den offentlige tenketanken China Centre for International Economic Exchange til South China Morning Post i forrige uke.
Vil straffe selskaper
Den japanske regjeringskoalisjonen ble torsdag enige om et utkast til en ny skatteplan. Denne kommer to år etter at toppskatten ble redusert fra over 32 prosent til 29,1. Dette blir for høyt etter at USA gjennomfører sine skattekutt.
I den japanske skatteplanen brukes gulrot og pisk overfor næringslivet. Selskaper som gir en lønnsøkning på minimum tre prosent, eller investerer i kompetanseheving for en tilsvarende andel, kan redusere skatten med inntil 20 prosent.
– Vi vil vise at vi tar dette på alvor. Derfor har vi bestemt oss for å straffe selskaper, som til tross for at de leverer rekordresultater, ikke øker lønningene og kapitalinvesteringene nok, sa Tetsuo Saito, som er skattetalsmann for regjeringskoalisjonspartiet Komeito, på en pressekonferanse torsdag.
Høy gjeld og budsjettunderskudd
I motsetning til den amerikanske skattereformen er den japanske skattereduksjonen midlertidig fra 2018 til 2020.
– Det er usannsynlig at næringslivet vil øke en fast kostnad, som lønn er, all den tid dette er tidsbegrenset, sier senior finansanalytiker Koya Miyamae hos SMBC Nikko Securities til Reuters.
Den japanske arbeidsstyrken reduseres, velferdskostnadene øker, det blir flere pensjonister og skatteinntektene faller. Dette skjer samtidig som Japan har den høyeste offentlige gjelden av noe industriland – målt som andel av bruttonasjonalproduktet – og store underskudd på statsbudsjettet gjennom mange år.
Lønnskrav fra statsministeren
De 1580 største børsnoterte ikke-finansielle selskapene ved Tokyo-børsen ventes å få et resultat før skatt på 25.630 milliarder yen (1870 milliarder kroner) for inneværende regnskapsår, ifølge Nihon Keizai Shimbun. Det er 17 prosent bedre enn i fjor og en ny rekord.
Ansatte hos bilprodusenten Toyota fikk 1700 yen (125 kroner) ekstra i månedslønn etter oppgjøret i vår. Dette var under halvparten av hva fagforeningene forlangte.
Gjennomsnittsinntekten for fabrikkarbeidere ligger på rundt 300.000 yen (21.900 kroner).
– Jeg ønsker å se en tre prosent lønnsvekst under vårens lønnsoppgjør, sa statsminister Shinzo Abe etter valgseieren i høst.
En meningsmåling Reuters har gjennomført overfor små- og mellomstore selskaper viser at to tredjedeler av de spurte mener det er urealistisk med en lønnsvekst på tre prosent.
Statsminister Abe mener dette er nødvendig for å kunne innfri inflasjonsmålet på to prosent for å skape en bærekraftig vekst i Japan.(Vilkår)
