Timer før Joe Biden skulle avholde et videotoppmøte med sin kinesiske kollega, Xi Jinping, ble det jobbet hardt i kulissene for å legge press på Kinas rolle i den russiske invasjonen av Ukraina. Kina har nektet å fordømme Russland, som blir sett på som en nær alliert av landet.

– President Biden vil gjøre det klart at Kina må bære ansvaret for enhver handling de foretar seg som støtter den russiske aggresjonen. Vi vil ikke nøle med å innføre kostnader for Kina, sa USAs utenriksminister Antony Blinken.

Videotoppmøtet mellom de to lederne fant sted fredag kveld kinesisk tid. Det er over fire måneder siden de sist snakket sammen – før den russiske Ukraina-invasjonen.

Skjør allianse

Kina har forsøkt å la USA og Vest-Europa ta deler av ansvaret for den russiske invasjonen og har kategorisert avvist at de er en del av konflikten. USA har kommet med påstander om at Russland har bedt om økonomisk og militær hjelp fra Kina. Dette har Kina avvist.

Den kinesiske utenriksministeren sa i en samtale med sin spanske kollega tidligere denne uken at Ukraina-krigen var et «resultat av økte europeiske sikkerhetsmotsetninger gjennom årene».

– Kinas begrunnelse for alliansen med Russland er at begge land konfronterer fiendtlige Vesten og vil bedre være i stand til å motstå vestlig press samlet enn å stå alene, sier forsker Ryan Hass ved tenketanken Brookings Institution til The Guardian.

Han understreker at Kina og Russland ikke har helt sammenfallende interesser.

– Kina har mye mer å tape enn Russland. Kina ser på seg selv som et land i fremmarsj med fart bak seg. Russland kjemper i motgang, sier Hass.

Eksperter tror at Kina er innstilt på å hjelpe Russland, som er underlagt omfattende økonomiske sanksjoner fra Europa, USA og enkelte asiatiske land.

Verden sett fra Kreml: Putins utenlandske soldater er «frivillige». De som kommer fra vesten til Ukraina er «leiesoldater»
President Vladimir Putin åpner for at frivillige krigere kan sendes til Ukraina. Russland hevder å ha mottatt over 16.000 «søknader», fortrinnsvis fra Midtøsten. De frivillige krigerne blir fremstilt som en kontrast til det Putin kaller «utenlandske leiesoldater» på ukrainsk side i krigen.
00:40
Publisert:

– Kina vil sannsynligvis finne måter å dempe virkningene av sanksjonene, uten å åpenbart krenke dem. Dette er metodene de har brukt for å hjelpe Iran og Nord-Korea med å unngå sanksjoner, sier direktør for Asia-programmet ved German Marshall Fund, Bonnie Glaser, til China File.

Tynger på handelen

Kina er Russlands største handelspartner. For Kina er situasjonen en helt annen. Handelen med Russland utgjør kun to prosent av Kinas samlede handel. Europa, USA og asiatiske naboland dominerer. Europa utgjorde 15 prosent av Kinas eksport i 2021.

– Krigen i Ukraina vil snart begynne å tynge handelen på grunn av svakere internasjonal etterspørsel og høyere importkostnader, sier seniorøkonom med ansvar for Kina hos Capital Economics, Julian Evans-Pitchard, til CNBC.

Kinesiske selskaper har i det stille begynt å stanse samarbeidet med Russland. Bilprodusentene Great Wall Motor og Geely Auto har en syv prosent markedsandel i Russland. De har stanset alle nye leveranser. Den offisielle årsaken er den ustabile russiske valutaen.

I løpet av denne uken er det et stemningsskifte i statskontrollerte kinesiske medier og på sosiale medier. Kina er under økt press fra USA og europeiske land.

Vil definere verdensordenen

Eksperter mener hva som skjer i Ukraina vil ha langsiktige konsekvenser langt utenfor Europa og den vestlige alliansen.

«Kinas posisjon i konflikten, enten det er å opprettholde støtten til Russland eller å omfavne geopolitisk stabilitet, vekst og integrering, vil til slutt definere verdensordenen. Europa har nå en historisk mulighet til å forme Kinas strategiske valg», skriver professor Evan Medeiros ved Georgetown University.

Medeiros var medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet under president Barack Obama fra 2009 til 2015 med Kina som spesialfelt.

«Krigen i Ukraina legger betydelig press på Kina og skaper en åpning for å forme landets oppfatninger og politikk. Xi Jinping forbereder seg på lederovergangen til høsten. Det siste han trenger er en geopolitisk distraksjon eller, enda verre, skyts fra kritikerne. Kina står også overfor de dårligste økonomiske utsiktene på to tiår», skriver Medeiros.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.