I august ble en ny lovgivning om USAs fiendebilde vedtatt. En del av denne lovgivningen pålegger det amerikanske utenriksdepartementet om å rapportere om hvorvidt Nord-Korea «innfrir kravene om å havne på listen over stater som støtter terrorisme».
I dag består listen av Iran, Sudan og Syria, og oppføring på listen innebærer ileggelse av sanksjoner og der landene blant annet blir nektet å kjøpe blant annet forsvarsmateriell. Bestemmelsen om hvorvidt omstridte Nord-Korea skal bli det fjerde landet, må skje innen 90 dager etter at lovforslaget ble godkjent, altså innen 31. oktober, ifølge NK News.
Fjernet av Bush-administrasjonen
Nord-Korea sto på denne listen frem til 2008, men ble fjernet av tidligere president George Bush etter nordkoreanske løfter om å bygge ned sine atomvåpenanlegg. Tidligere i år har utenriksminister Rex Tillerson gitt uttrykk for at det kan bli aktuelt å føre Nord-Korea opp igjen, skriver CBS.
Patrick Schoettmer, doktorstipendiat i amerikansk politikk ved Seattle University, sier at det er logisk å putte nordkoreanerne tilbake på listen.
– Avgjørelsen i 2008 ble gjort på bakgrunn en forståelse om avvikling av Nord-Koreas våpenprogram, et løfte som åpenbart er brutt. I tillegg burde cyberangrep på amerikanske firmaer og drap på medlemmer av Kim-familien være tilstrekkelige grunner, sier Schoettmer til DN.
Nord-Korea er allerede under en rekke sanksjoner fra både USA og FN. Schoettmer mener en gjenoppføring på listen dermed kan få begrensede praktiske konsekvenser.
– Den største effekten nye sanksjoner kan få, er hvis Trump-administrasjonen går tøffere til verks mot firmaer som fortsatt handler med Nord-Korea – primært kinesiske, sier han.
Timothy Lim, professor i statsvitenskap ved California State University, er derimot usikker på hva som kan defineres som en direkte støtte til terrorhandling fra Nord-Koreas side. Blant hyppig nevnte eksempler er hackerangrepet mot Sony Pictures, som ga ut komedien «The Interview» i 2014, der hovedpersonene bes om å drepe Nord-Koreas leder Kim Jong-un. I tillegg har Nord-Korea fått mye oppmerksomhet etter drapet på Kims halvbror Kim Jong-nam. Rettssaken mot to drapstiltalte kvinner startet tidligere denne uken.
– Drapet på Kim Jong-nam er nok det nærmeste en kan kalle en terrorhandling. Samtidig vet vi ikke helt sikkert om det nordkoreanske regimet sto bak, sier Lim.
Lovet «ild og vrede»
Vurderingen av Nord-Koreas «terrorstatus» kommer uansett etter det som har vært en svært turbulent sommer og høst mellom de to landene. Flere nordkoreanske prøveoppskytninger av bilistiske raketter fikk USAs president Donald Trump til å tenne på alle pluggene.
– Nord-Korea vil bli møtt med en ild og vrede som verden aldri før har sett hvis de fortsetter med å true USA, sa Trump i sommer.
Uttalelsen ble fulgt av en nordkoreansk trussel om å angripe amerikanske baser på stillehavsøya Guam. I september gjennomførte Nord-Korea sin kraftigste atomprøvesprengning noensinne.
Forholdet mellom landene ble heller ikke bedre av situasjonen rundt studenten Otto Warmbier. I juni ble 22-åringen frigjort etter 17 måneder i nordkoreansk fangenskap, men døde få uker etter hjemkomsten. Studentens familie mener han ble torturert til døde.
Til tross for uroen, har ikke Tllerson har likevel ikke gitt opp diplomatiet med det lukkede landet.
– Vi har noen åpne kommunikasjonskanaler til Pyongyang. Vi undersøker mulighetene som eksisterer, sa Tillerson etter møter med den kinesiske ledelsen i Beijing nylig.
Uttalelsene ble avfeid av president Trump, som ba Tillerson om å «ikke kaste bort kreftene».
– Det har ikke hjulpet å være snill mot rakettmannen de siste 25 årene. Hvorfor skal de hjelpe nå? skrev presidenten på Twitter.(Vilkår)
