Under mellomvalget i november skal en rekke av medlemmene i den amerikanske kongressen byttes ut.
Saker som innvandring, skatt, helseforsikring og våpenkontroll har skapt steile fronter i amerikansk politikk de siste årene.
Valget ses på som den første ordentlige stikkprøven for støtten Donald Trump har som president, samt kamplysten til demokratene.
I perioden etter presidentvalget viste meningsmålinger at demokratene fikk mer oppmerksomhet for å være imot Trump enn å drive egen politikk.
Tirsdag er det «supertirsdag» med nominasjonsvalg i åtte delstater. Vårin Alme, statsviter og kommentator for Amerikanskpolitikk.no, mener årets valg vil være av spesiell interesse.
– Valget vil gi oss en pekepinn på om Trump er et engangsfenomen eller et symptom på noe større. Det vil fortelle oss noe om hvordan det republikanske partiet har utviklet seg etter Trump, og ikke minst vil det kunne gi oss noen hint om hvem som vil stille og hva som vil være viktig i 2020, sier Alme.
– Et dilemma
Matthew Mokhefi-Ashton, USA-ekspert og foreleser ved Nottingham Trent University, sier at en periode med økonomisk stabilitet og et mulig gjennombrudd med Nord-Korea vil være en nyttig medvind for republikanerne før valget.
Samtidig trekker han frem toppolitikeren Paul Ryans avgjørelse om å ikke ta gjenvalg i Representantenes hus som en illustrasjon på republikanernes utfordring:
– De er så forskjellige at det er vanskelig å etablere et skikkelig samarbeid. Nå står de foran et dilemma. Elitene ønsker seg nok mest mulige «mainstream» kandidater, som har en diplomatisk fremtoning og et ryddig forhold til sosiale medier. Likevel er det alltid en fare for at mer ekstreme krefter stiller til valg på lokalnivå. Skulle en få mange kandidater som heller «for mye» til høyre, kan det potensielt føre til at en kan tape valg som en ellers ville vunnet, sier Mofheki-Ashton.
Han understreker at det er vanskelig å spå hva det amerikanske folk ser etter for tiden.
– Det er en rekke faktorer som avgjør. Ikke minst ser vi at mønstre med velgerlojalitet, blant annet velgere som stemmer i tråd med familietradisjoner, er i endring.
Legger ut på sommerturné
Hele Representantenes hus på 434 medlemmer og en tredjedel av Senatets hundre seter er på valg i høst.
Alme tror utfallet i delstater og områder i det amerikanske rustbeltet kan bli avgjørende. Rustbeltet går gjennom Midtvesten og nordøstlige deler av USA hvor jern- og stålindustrien tradisjonelt sto sterkt.
Alme påpeker også at oppmøtet ofte er lavt ved mellomvalg, men at Trumps valgseier i 2016 kan ha dratt opp interessen.
Selv vil presidenten bruke sommeren på valgkampbesøk, særlig i delstater han vant under presidentvalget, ifølge New York Times. Presidentens stab frykter blant annet et «Obama-scenario», der entusiasmen for den sittende presidentens parti dupper under mellomvalgene når hovedpersonen selv ikke står på seddelen, skriver avisen.
– Til nå har sjansene for at demokratene vinner flertall i Representantenes hus – som sitter med makten til å dominere den lovgivende agendaen – virket gode. Senatet er imidlertid mer uvisst. Det kan godt vise seg at republikanerne mister flertallet i Representantenes hus, men beholder Senatet, sier Alme.
Trump selv feiret mandag jubileum som president:
– I dag er min femhundrede dag som president og vi har oppnådd mye – mange mener mer enn noen annen president på de 500 første dagene, tvitret Trump, og viste blant annet til kutt i skatter og reguleringer, immigrasjon, grensekontroll og tilstanden til amerikansk økonomi.
Kvinneløft
I tillegg til de nevnte kampsakene, har Metoo-tematikken bidratt til at kvinnekampen har fått fornyet oppmerksomhet i amerikansk politikk det siste året. Republikanerne har også doblet antall kvinnelige kandidater til kongressvalget, skriver det politiske nyhetsnettstedet The Hill.
Økningen antas som viktig for å få appell i vippeområder der universitetsutdannede kvinner og uavhengige velgere utgjør en stor del av velgermassen.
– Antallet kvinnelige republikanske kandidater er ikke tilfeldig. Dette er et resultat av et målrettet arbeid av både partiet og andre grupper som mener sterke kvinnelige kandidater gir dem en bedre sjanse til å beholde eller potensielt øke deres flertall, sier den republikanske analytikeren Matt Mackowiak til avisen.
Vårin Alme påpeker at økningen av kvinnelige kandidater synes på begge sider.
– Republikanerne har lenge slitt med å kontre anklagen om at de står for kvinnefiendtlig politikk. Ut fra det alene kan det vise seg nyttig for republikanere å få flere kvinner på banen. Så må det sies at antallet kvinner i amerikansk politikk er lavt på tvers av partilinjer. I kjølvannet av Metoo-kampanjen har man begynt å se en endring her, sier hun.(Vilkår)
