Da tvillingtårnene raste og sendte store askeskyer opp mot den blå himmelen i New York, og flammene slo ut av Pentagon-bygningen, var det ikke bare det amerikanske samfunnet som ble rystet.
Terroraksjonene utløste sjokk og sympati verden rundt. I den første tiden etterpå fikk USA sympati og støtteerklæringer, ikke bare fra sine mangeårige allierte, men også fra mange av sine innbitte motstandere, som Iran, Libya og Russland. Årsaken til den uvanlige støtten var trolig at terroraksjonen skilte seg klart fra andre, omfattende terrorhandlinger.
Selv tyve år senere vekker terrorangrepene sterke minner – både i og utenfor USA.
Skiller seg ut
Det er mange grunner til at angrepet skiller seg ut, mener den britiske historikeren og terroreksperten Timothy Wilson. Han er leder for Handa Center for Terrorism Research ved St. Andrews University i Skottland.
Det er fortsatt det dødeligste terrorangrepet i historien, men Wilson mener hendelsene 11. september for 20 år siden er helt unike også i forhold til andre omfattende terrorhandlinger.
– Rent teknisk sett var det en perfekt terroraksjon, sier han til det svenske nyhetsbyrået TT.
Terroristene kapret som kjent fire fly, hvorav to ble styrt inn i Twin Towers på Manhattan midt i megabyen New York. Et annet fly ble styrtet inn i selveste Pentagon utenfor Washington, D.C. Det fjerde krasjet i bakken i delstaten Pennsylvania – trolig etter at passasjerer om bord hadde gjort motstand.
Timothy Wilson fremhever seks faktorer som gjør terrorhandlingene 11. september 2001 unike:
1. Angrepets omfang
Nesten 3.000 mennesker døde. Det er det dødeligste terrorangrepet i historien.
88 prosent av dem som ble drept, befant seg i tvillingtårnene.
I tillegg døde til sammen 371 mennesker i flystyrtene og i angrepet mot Pentagon.
2. Høy «verdi»
Men det handlet ikke bare om størrelsen, mener Wilson.
Han fremhever spesielt hendelsesrekken som gjorde at angrepet hadde det han motvillig kaller en høy «produksjonsverdi» for terroristene. Det vil si at angrepene på tvillingtårnene ble sendt på tv i sanntid mens millioner av mennesker satt gispende foran skjermene.
– Noe av det aller viktigste for terrorister er at så mange som mulig ser angrepene. Moralsk sett kan det ikke sammenlignes med reklame, men ønsket om å nå mange mennesker minner om en ekstrem form for reklame, sier Wilson.
3. Dramaturgisk lykketreff
Historikeren fastslår videre at terroristene hadde et «dramaturgisk lykketreff» da de to flyene, som ble kapret med målet om å nå New York, faktisk tok av fra flyplassen med 15 minutters mellomrom.
Etter at nordtårnet var truffet ble selvfølgelig alle fotoapparater og filmkameraer i området rettet mot stedet. Så traff det andre flyet det sørlige tårnet.
– Det er sjelden man ser et terrorangrep foregå i sanntid, sier Wilson.
Alle kunne følge med på hendelsene fra det første tårnet ble truffet kl. 08.46 til begge tårnene kollapset.
– Det gjør hendelsen helt unik. For svært mange terrorhandlinger ser man bare bilder av ødeleggelsene etterpå, sier Wilson.
4. En verre form for flyterror
Angrep mot fly hadde skjedd før.
I årene 1958–1979 skjedde rundt 40 terroraksjoner mot fly over hele verden. I 1985 ble passasjerflyet Air India Flight 192 sprengt i luften over Atlanterhavet og 329 mennesker døde. Dette var den dødeligste aksjonen innen luftfartsterrorisme frem til angrepene 11. september 2001.
I 1988 ble et passasjerfly over den skotske landsbyen Lockerbie utsatt for en terroraksjon. 270 mennesker fra 21 ulike land ble drept, inkludert 11 innbyggere i Lockerbie, som følge av at flyet ble sprengt i luften.
Men aldri før hadde fly blitt kapret for å fly rett inn i høyhus i en by med flere millioner mennesker – i fredstid.
– Forsøk hadde blitt gjort før, og ideen var ikke ny, men ingen så det komme likevel. Det var mulig i teorien, men eksisterte ikke i folks fantasiverden, sier Wilson.
5. Landemerkene som kollapset
Terroristene hadde trolig heller ikke forventet at tvillingtårnene skulle falle sammen. De spektakulære bygningskollapsene spredte maksimalt med frykt.
Bygningene World Trade Center, som var hjertet til USAs finansverden, og Pentagon, som var sentrum for amerikansk militærmakt, hadde svært høy symbolverdi. – Det skaket oss dypt at slike bygninger kunne rase. Det ga en følelsen av total ustabilitet, at alt kunne skje – hvor som helst, sier Wilson.
6. Én historisk parallell
Wilson mener altså at selve omfanget, at angrepet skjedde i hjertet av verdens supermakt, det faktum at det dramatiske hendelsesforløpet kunne følges i sanntid, samt den totale overraskelsen, er årsakene til at vi den dag i dag husker angrepet 11. september så klart.
Han mener at den eneste sammenligningen man kan gjøre når det gjelder et terrorangrep som forandret verden, er skytingen i Sarajevo i 1914. Den hendelsen utløste første verdenskrig.
Store konsekvenser
Men selv om terroraksjonene mot USA ikke utløste en ny verdenskrig, fikk de store konsekvenser for både USA og resten av verden.
I den første tiden etter terrorangrepene fikk altså USA sympati og enestående støtte ikke bare fra sine mangeårige allierte, men også fra mange av sine innbitte motstandere.
Men sympatibølgen og følelsen av samhold svant etter hvert.
Det amerikanske nyhetsbyrået AP beskriver at det ble økende splittelser i USA. Patriotismen, sinnet og mistenksomheten økte. Ordskiftet i politikken og i samfunnet for øvrig hardnet til.
Enigheten forsvant
Under lansering av sin kampanje mot terrorisme, fremmet president George W. Bush sitt viden kjente budskap «Enten er du med oss, eller så er du med terroristene».
Om USA hadde fått stor støtte internasjonalt for å gå til krig mot Afghanistan, forsvant enigheten da USA egenrådig invaderte Irak – etter det som etter hvert også viste seg å være usanne påstander om at Saddam Hussein skjulte masseødeleggelsesvåpen.
Dermed begynte de langvarige krigene, og uroen rullet gjennom Midtøsten. Tilliten til USAs lederskap ble svekket over store deler av verden – selv under de skiftende presidentskapene fra George W. Bush, Barack Obama og Donald Trump, skriver AP.
Store sikkerhetstiltak og økt overvåkning
11. september har fått store konsekvenser for mennesker både i og utenfor USA. Regjeringer verden over har blant annet vedtatt omfattende sikkerhetslover – med konsekvenser for befolkningens personvern.
Millioner av mennesker i både USA og Europa er under konstant overvåkning av sikkerhetskameraer. Privat kommunikasjon kan fanges opp av skjulte overvåkningsverktøy.
Regjeringskontorer er blitt festningsverk, flyplasser sikkerhetslabyrinter. Kritikere mener tiltakene ofte ikke står i forhold til trusselen.
De fleste av oss lever med direkte konsekvenser av hendelsene som skjedde for 20 år siden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.