Valgmedarbeidere i de fleste vestlige land gjør seg knapt bemerket på valgdagen og får foreta opptellingen av stemmene i ro og mak. Slik har det også historisk sett pleid å være for dem som gjennomfører og teller stemmer i USA.
Men da den øverste valgfunksjonæren i Wisconsins største by Milwaukee samlet 20 av sine kolleger i et klasserom, var situasjonen annerledes. Valgmedarbeidere forbereder seg på å konfrontere kritiske velgere og konspirasjonsteoretikere i den stadig voksende skaren av observatører.
– Hvem er bekymret for forstyrrelser fra observatører? Hvem har lest eller hørt saker i nyhetene og er litt nervøs. Det er jeg. Jeg rekker opp hånden, sa Claire Woodall-Vogg.
Har en personlig kontakt hos FBI
Hun fikk selskap av flere andre hender. Woodall-Vogg har selv fått en rekke trusler på telefon, epost og i posten siden presidentvalget for to år siden. Det har vært så omfattende trakassering at hun har en personlig kontakt hos det amerikanske føderale politiet FBI.
Hun er imidlertid glad for å være i dette søkelyset selv, istedenfor valgmedarbeiderne hun har under seg.
– Vi betaler dem ikke akkurat en million dollar for å håndtere dette stresset, sier Woodall-Vogg.
Sjefene for valglokalene får en flat utbetaling på 350 dollar (om lag 3700 kroner) for jobben. Andre valgmedarbeidere får 220 dollar. Jobben begynner som oftest før klokken 7 på valgdagen og kan vare til langt ut på natten.
Konspirasjonsteori fra Trump
Bakgrunnen er en konspirasjonsteori som ble spredt av tidligere president Donald Trump og en rekke andre etter hans nederlag i presidentvalget i 2020. «Den store løgnen» går ut på at Trump avviser at han tapte valget mot president Joe Biden. Det gjør han fortsatt, til tross for at det har vært utallige omtellinger som bekrefter at Biden vant.
Trump har først og fremst drevet konspirasjonsteorien gjennom flere søksmål i domstolene, uten hell. Påstandene har imidlertid fått feste blant mange republikanske velgere, og republikanske kandidater tør sjelden å gå ut mot den i frykt for å miste ekspresidentens gunst.
En gjennomgang CNN har gjort, viser at hele 19 av 35 republikanske senatskandidater har sådd tvil om valgresultatet i 2020. Det samme gjelder 22 av 36 guvernørkandidater og hele 11 av 27 kandidater til stillingene som delstatens administrasjonssjef, som oftest har i oppgave å administrere valg.
Væpnede valgobservatører
Enda verre for valgmedarbeiderne er det at mange slike konspirasjonsteoretikere nå ventes å stille som valgobservatører i statene der valget er som jevnest og spenningsnivået er som høyest. I Arizona grep en dommer nylig inn for å begrense aktiviteten til bevæpnede valgobservatører ved forhåndsstemmelokaler.
Gruppen Clean Elections USA, som mener det ble begått massivt valgfusk i 2020, kan nå ikke oppholde seg innenfor 250 fot (drøyt 75 meter) av valglokalene med våpen, skriver CNN.
Wisconsin er også en klassisk vippestat. I 2020 vant Joe Biden delstaten med knapp margin, noe som ble bekreftet av flere omtellinger som Trump ba om. I år er det svært jevnt i både guvernør- og senatsvalget i delstaten.
Markerer observatørområde
Woodall-Vogg understreker at observatører spiller en viktig rolle i USAs demokrati. Hun gir valgmedarbeiderne sine instrukser om å markere hvor observatørene kan stå, slik at de kan være noen meter fra der stemmene tas imot.
Om valgobservatørene går utenfor dette området, får de først en advarsel og ved andre overtredelse får de krav om å forlate stedet. Valglokalene skal ha løpende kontakt med politiet.
Valgmedarbeiderne får også instrukser om hvordan håndtere at valgobservatørene stiller spørsmål om stemmeretten til enkeltvelgere, basert på faktorer som hudfarge og språk. De samme reglene skal gjelde her: advarsel etter første forseelse, utkastelse etter den andre.
Pliktfølelse
Valgmedarbeidere venter konflikt, men er forberedt.
– Jeg kjenner et kall for å gjøre min plikt. Jeg er ikke redd, sier 70 år gamle Andrea Nembhard, som har jobbet med valg i over et tiår.
– Jeg er en problemløsende type, så jeg prøver å roe ned situasjonen om det trengs, og hvis det blir nødvendig, må jeg ringe relevante myndigheter. Jeg er ikke sånn som frykter mye, sier 46 år gamle Melody Villanueva.
Politiet mobiliserer
Andre innrømmer at de er nervøse. Avril Fletcher forteller om da de ringte politiet i august, under primærvalget i Wisconsin. En velger ble overbevist om at han hadde blitt utestengt fra valglokalet. Han kastet stoler og truet medarbeidere. Politiet brukte lang tid på å komme frem.
– Om det er en forstyrrelse i valgavviklingen, om noen nekter å forlate valglokalet når de blir beordret, har vi en direkte linje, og det kommer politifolk for å støtte dere, sier Woodall-Vogg.
Også føderale myndigheter mobiliserer for å sikre valget. Fire statsadvokater jobber med valgavviklingen i Wisconsin alene for å håndtere trusler og klager. FBI har agenter over hele landet som skal jobbe med saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.