Pilene har pekt rett ned for de amerikanske børsene nå siden midten av august, og nærmer seg årets bunnoteringer fra midten av juni. Aksjemarkedet fikk et ekstra dytt nedover onsdag, da den amerikanske sentralbanken hevet styringsrenten med 0,75 prosent, samtidig som rentebanen for 2022 og 2023 ble kraftig oppjustert.
Fredag kveld avsluttet de ledende amerikanske indeksene uken med en nedgang på nesten to prosent hver:
- Den industritunge Dow Jones-indeksen falt 1,6 prosent.
- Den brede S&P 500-indeksen falt 1,72 prosent.
- Teknologiindeksen Nasdaq falt 1,8 prosent.
Nasdaq har falt rundt 16 prosent på litt over en måned, i takt med at risikokapitalen har tørket helt inn og investorene søker trykkere havner som statsobligasjoner og gull. Dow Jones og S&P 500 følger like bak og er i samme periode ned 12–13 prosent.
– For mye, for raskt
Nordea-duoen Leif-Rune Rein og Robert Næss mener resesjonsfrykten preger markedene.
Rein sier sentimentet surnet litt for halvannen uke siden, med høye inflasjonstall og svake resultatvarsler fra amerikanske selskaper.
– Stemningsindikatoren er på de laveste nivåene på lenge. Så fikk vi sentralbank-bonanza denne uken, med alle hevingene. Så er situasjonen den at det ikke virker som sentralbankene har tålmodighet til å se effektene av rentehevingene.
Det krevende med rentehevinger er at de ikke virker med en gang, men med forsinkelse, forteller Rein.
– Nå er frykten i markedet at de hever for mye. Og gjør de det blir effekten verre enn det de prøver å unngå. Vi har ikke sett effekten i arbeidsmarkedet eller økonomien generelt i USA enda. Hvis du som sentralbank ikke får avmatningen du forsøker å få til, så hever du mer. Nå frykter mange at det blir for mye, og for raskt, fortsetter han.
Næss påpeker at de antatt stabile aksjene på Wall Street gjør det bra, mens de sykliske faller.
– Det er typisk når vi ser at det virkelig begynner å bli en resesjonsfrykt. Oljeaksjer har for eksempel vært fantastisk i år, men når det er resesjonsfrykt er det utenkelig at oljeprisen skal holde seg høy.
Kan snu fort
Rentebanen fra en rekke sentralbanker har endret seg raskt de siste månedene.
– De lange rentene er kommet godt opp. Femåringen i USA er oppe i 4 prosent. I UK har de holdt rentene ganske i ro frem til nå, da tiåringen hoppet til 3,8 prosent. Det er ikke mer enn en drøy måned siden den var under to prosent. Nå er det virkelig gått opp.
Signalene fra den amerikanske sentralbanken tidligere denne uken var at de har tenkt å holde rentene høye lenge.
– Da er det veldig vanskelig å unngå resesjon, noe markedet er mer og mer sikker på at det blir, sier Næss.
Det store spørsmålet er hvor lenge det varer. Rein utelukker ikke at ting kan snu raskt.
– Det vi har sett tidligere i denne nedturen er at når man kommer ned på slike nivåer, så har det pleid å få en rekyl. Det kan godt være i ganske raskt får en rekyl opp igjen, sier han.
– Til tross for høye rentebaner fremover?
– Ja, egentlig. Du får en reaksjon når du ser at de går oppover. Men det kan fort snu igjen. Det så vi i sommer, for eksempel, sier Rein.
Brede børsfall
Det er kraftige fall på alle de ledende europeiske børsene fredag ettermiddag, ned omtrent to prosent. Da hjalp det lite at det endte nokså flatt på de asiatiske børsene. Fredagen var preget av flere europeiske PMI-tall, som ifølge Capital Economics antyder både resesjon og sterkt prispress.
Oslo Børs er blant verstingene og stupte godt over tre prosent, samtidig som oljeprisen har falt ned til 86 dollar fatet.
De fleste økonomene mener også at USA er på god vei rett inn i en resesjon, om de ikke er der allerede. Feds mål med rentehevelsene er å få bukt med inflasjonen og sørge for en så myk landing som mulig.
Amerikanske statsrenter fortsetter å stige, og renten på tiårige statsobligasjoner er nå oppe på 3,71 prosent, det høyeste siden februar 2011. Den amerikanske såkalte «tiåringen» regnes som verdens viktigste referanserente.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.