Denne uken møtes 164 land til toppmøte i WTO i Buenos Aires. Forventningene til at man skal få fart på handelsforhandlinger som har stått i ro siden Doha-runden startet i 2001 er meget små.
– Det har skjedd en radikal endring der USA som tidligere var en pådriver, nå opptrer passivt og også motarbeider WTO. Det er derfor meget moderate forventninger til toppmøtet, sier seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og ekspert på internasjonale handelsavtaler.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som leder den norske delegasjonen til Argentina, har også lave forventninger.
– Det er dessverre en realitet at vi på denne konferansen ikke vil få til de store gjennombruddene for handelspolitikken, sier Søreide til DN.
Trump-trøbbel
Etter 70 år i førersetet som forkjemper for multilaterale handelsavtaler og globale kjøreregler for handel har altså pipen fra USA fått en annen lyd med Trump i Det hvite hus.
Trump har gjentatte ganger angrepet og truet med å bryte med WTO. Han var også raskt ute med å trekke USA fra den store frihandelsavtalen for Stillehavsområdet–TPP–og kreve reforhandling av frihandelsavtalen Nafta med Mexico og Canada.
Melchior påpeker at USAs kjølige forhold til WTO startet alt før Trump, etter at USA tapte flere tvistesaker om dumping i WTO.
– Med Trump har dette nådd nye høyder, med trenering og stormaktsnykker, sier Melchior.
Han viser blant annet til at USA blokkerer utnevnelse av nye dommere til WTOs appellinstans for tvisteløsing. Tre av syv seter står nå tomme, og dersom én dommer til faller fra vil denne viktige funksjonen bli blokkert.
– Det fantastiske med WTO er at det er en oppegående og operativ organisasjon bestående av hele 164 medlemsland. WTO er helt nødvendig for de juridiske rammene for handel, og tvisteløsingsdomstolen respekteres og har vært en suksess siden den ble etablert i 1995. USA truer nå en av de viktigste pilarene i WTO, sier Melchior.
– Grunn til å være urolig
Utenriksminister Søreide er diplomatisk, men hun legger ikke skjul på at USAs nye holdning er utfordrende.
– Jeg mener det er grunn til å være urolig for noen av USAs posisjoner, både når det gjelder overordnede uttalelser om verdien av WTO, men også helt konkrete innsigelser mot WTOs tvisteløsingssystem. Samtidig er det viktig å ikke isolere USA, og vi er avhengig av at de store partene fortsetter å ha tillit til systemet, sier Søreide.
Selv om det stadig kommer til nye handelsavtaler, spesielt mellom de industrialiserte landene de siste tyve årene, fremholder Arne Melchior at de fleste av verdens handelsstrømmer reguleres av WTOs regime, og at dette er det eneste regelverket vi har. At Trump også utfordrer eksisterende handelsavtaler som TPP og Nafta gjør derfor WTO desto viktigere.
– Fortsatt venter vi på at USAs nye handelspolitikk skal fasttømres. Akkurat nå har det meste gått i stå. Men det er klart at man med de signalene som sendes ut frykter negative holdninger til WTO fra USA, sier Melchior.
Han sier det også er et stort problem at Trump knapt har besatt halvparten av toppstillingene i handelsdepartementet, utenriksdepartementet og andre føderale organer som sysler med handel. Noe som fører til usikkerhet og at viktige beslutninger ikke fattes.
Bra for norske bønder
Bevaring av status quo er altså det beste de fleste forventer fra Buenos Aires. Det betyr også at de høye norske landbrukssubsidiene neppe utfordres denne gang for å gi bedre markedsadgang til utenlandsk mat.
– Norske bønder kan foreløpig ta det helt rolig, sier Melchior.
Men dette betyr sannsynligvis også at Norge ikke vil nå gjennom med en annen viktig sak som gjelder fjerning av fiskesubsidier.
Både Melchior og Søreide fremholder at selv om Norge på noen områder som landbruk har særinteresser, er det for Norge som en liten åpen økonomi som er helt avhengig av handel viktig at WTO fungerer så godt som mulig.
Utenriksminister Søreide bekrefter også at status quo etter Buenos Aires på mange måter vil være en suksess, gitt forutsetningene.
– Målsetningen er at denne konferansen stadfester medlemmenes oppslutning til WTO og kjerneprinsippene i det multilaterale handelssystemet, sier Søreide.
Hun frykter at nye politiske strømninger, ikke bare fra USA, kan reversere de siste tiårenes fremgang på internasjonal handel.
– Det er økende proteksjonisme og antiglobaliseringsholdninger, og det er for liten integrasjon av utviklingsland i det globale handelssystemet, sier Søreide.
Hun trekker også frem den evige diskusjonen i WTO om byrdefordeling mellom industriland og fremvoksende økonomier som et problem som må løses.
– Men det store spørsmålstegnet er USA, understreker Melchior.(Vilkår)
