De første valglokalene i USA åpner rundt klokken tolv norsk tid tirsdag formiddag, og da er mellomvalget i gang.

Før de siste lokalene stenger i Alaska og Hawaii tirsdag kveld skal amerikanerne velge representanter for alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 setene i Senatet.

– Alt står på spill, erklærte president Donald Trump i sluttspurten av valgkampen for et mellomvalg hvor interessen har vært uvanlig høy.

86 prosents sjanse

Målinger rett før valget viser at Republikanerne trolig beholder flertallet i Senatet, mens Demokratene har en god mulighet for å finne flertallet tilbake i Representantenes hus.

Ifølge målingene til FiveThirtyEight er det 86 prosents sannsynlighet for at Demokratene sikrer seg flertallet i Representantenes hus.

Sannsynligheten for at Republikanerne beholder flertallet i Senatet er like over 80 prosent.

For å sette dette i perspektiv: Hillary Clinton hadde en sannsynlighet på 71 prosent for å vinne presidentvalget i 2016, ifølge det samme nettstedet. Som de fleste har fått med seg, så skjedde ikke det.

«I likhet med Hillary Clinton må det være noe som går galt for at Demokratene ikke skal vinne Representantenes hus på tirsdag», skriver FiveThirtyEight.

Statene som er mest på vippen er Arizona, Florida, Indiana, Montana, Missouri, Nevada og Vest-Virginia.

Tror på børsoppgang

DNB Markets rente- og valutastrateg Ingvild Borgen Gjerde har gjort en lengre analyse av hvordan mellomvalget i USA tidligere har påvirket markedet.

– Hvis historien gjentar seg, vil valgresultatet løfte de amerikanske børsene, konkluderer Gjerde.

Analytikeren har sett på utviklingen til den brede aksjeindeksen S&P 500 siden 1930, og har funnet ut at i år hvor det er mellomvalg i USA, har amerikanske aksjer i snitt falt med én prosent fra begynnelsen av året til midten av oktober. I år uten mellomvalg har aksjemarkedet i snitt gitt en avkastning på seks prosent i samme periode.

Fra midten av oktober og ut året har avkastningen i snitt vært på 4,5 prosent i år med mellomvalg, mens den har vært på under én prosent i år uten mellomvalg.

Ifølge Gjerde er det to mulige årsaker til dette: Den ene er at investorene er mindre villige til å ta risiko i forkant av mellomvalget. Den andre forklaringen er at investorene forbereder seg på en mer usikker fremtid, da den andre halvdelen av presidentperioden ofte blir preget av større usikkerhet enn den første halvdelen.

Resultatet ikke viktigst

Gjerde påpeker at det ikke er utenkelig at økt usikkerhet etter valget kan gjøre at børsoppgangen etter valget blir mindre, men dette er ikke noe som viser seg i den historiske utviklingen.

– Historisk er utviklingen den samme, uavhengig av valgresultatet. Aksjer, statsrenter og dollar faller før valget, mens aksjer spretter opp igjen etter valget, skriver Gjerde.

Analytikeren forklarer at det er en mulighet for at historien ikke vil gjenta seg denne gangen. Skattekuttene til Republikanerne er en av årsakene til at de amerikanske børsene har løftet seg i år. Dersom de taper Representantenes hus til Demokratene, ville det derfor vært paradoksalt om markedet reagerte positivt på dette, argumenterer Gjerde.

Dersom Demokratene tar kontroll over Representantenes hus, minsker sannsynligheten for en løssluppen skattepolitikk, og dermed videre økt vekst i USA. Som et resultat av dette kan usikkerhetene før valget i større grad enn antatt ha bidratt til børsfallet i oktober.

Dermed vil risikoappetitten øke etter valget, og aksjer vil få et løft, konkluderer Gjerde.

NB: Dagens Næringsliv holder deg oppdatert på valgresultatet i USA utover kvelden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs kommentator Anita Hoemsnes: Nå kan det hende du slipper vanvittige budrunder
01:13
Publisert: