Hun sa hun ikke skulle gjøre det, men hun gjorde det likevel. Storbritannias statsminister Theresa May kunngjorde tirsdag nyvalg til parlamentet (Underhuset) 8. juni.
Kunngjøringen kom overraskende, siden May i fjor høst understreket at hun ikke ville ha nyvalg, men holde seg til den regulære femårssyklusen og avholde valget som planlagt i 2020.
Godt mottatt i EU
Jan Erik Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder, mener nyvalget er positivt både for Storbritannia og EU. Gitt at May og De konservative vinner valget, slik alle målinger tyder på.
– Fra Brussel mottas nok dette positivt, fordi det vil gi May et klarere forhandlingsmandat. På hjemmebane har hun arvet Camerons mandat, noe hun nok har følt som en belastning, og at hun mangler noe. Hvis hun vinner valget har hun et klart mandat til å ta forhandlingene videre, noe som vil styrke både hennes og Storbritannias posisjon, sier Mustad.
Han sier hele det politiske miljøet i Storbritannia, på tvers av partiene, har vært preget av dype splittelser etter brexitavstemningen. Det gjelder særlig strategien og målet med forhandlingene, som nå er helt i begynnelsesfasen.
Med en solid forankring og mandat kan May forhandle fritt med Brussel, og hun slipper å stadig løpe hjem til London og risikere motstand både i parlamentet og i eget parti.
May understreket tirsdag at hun ikke er villig til å risikere noe i brexitforhandlingene, som nylig startet. Storbritannia skal forhandle med EU de neste to årene om den kanskje viktigste avtalen i landets moderne historie.
Den umiddelbare reaksjonen fra EU-president Donald Tusk var overraskelse. I en Twitter-melding skriver han at «Det var Hitchcock som regisserte brexit: først et jordskjelv, og nå øker spenningen».
Da britene nylig leverte utmeldingssøknaden sa Tusk at alle parter taper på brexit, og at alt nå dreier seg om skadekontroll.
Den offisielle reaksjonen fra EU er at nyvalget ikke endrer noe.
«Strategisk klokt»
Alle meningsmålinger anslår at statsminister May og De konservative vil gjøre et brakvalg, og at de kan få mer enn tyve prosentpoeng mer enn erkerivalene i Labour.
– Det synes å være strategisk klokt valg som vil kunne gi May et forsterket mandat og arbeidsro i brexitforhandlingene, sier førstelektor og Storbritannia-kjenner Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo.
Tross elendige meningsmålinger, støtter Labour-leder Jeremy Corbyn nyvalg. Selv om valget kan bety slutten for ham som partileder.
«Jeg ønsker velkommen statsministerens avgjørelse om å gi det britiske folk en sjanse til å stemme for en regjering som vil sette flertallets interesser først», sa Corbyn i en kunngjøring tirsdag.
Høyrepopulistene i det innvandringskritiske partiet Ukip støtter også nyvalget. Men Ukip-leder Paul Nuttall kaller May kynisk, og mener hun mest er motivert av Labours svakhet.
Bratberg har uansett liten tro på noe comeback for Ukip i valget.
– Ukip er skubbet ut på sidelinjen i britisk politikk. Jeg har vanskelig for å se at de kan mobilisere noe, sier han.
May begrunner nyvalget med at det er motstand mot hennes brexit-strategi fra andre partier og at det bør være «samhold i Westminster», og viser til det tradisjonelle navnet på det britiske parlamentet.
– Det burde være samhold i Westminster, men det er det ikke, sa statsministeren tirsdag.
Det har også vært motstand mot May i eget parti, og et klart mandat fra folket og økt oppslutning i Underhuset vil styrke May og svekke backbenchere i eget parti.
Skotsk og liberal snubletråd
Skottland er ifølge Bratberg en av fallgruvene for May frem mot valget i juni.
Skottland stemte mot brexit, og har i de siste ukene og månedene vært i tøffe diskusjoner med May og hennes regjering om Skottlands fremtid i unionen. Skottlands øverste politiske leder, førsteminister Nicola Sturgeon, ønsker å gjennomføre en folkeavstemning for å stemme over selvstendighet fra Storbritannia og dermed muligheten for fortsatt EU-medlemskap.
– Territorielle skillelinjer vil bli aktualisert i det kommende valget. Det vil ikke bli noe valgskred for de konservative i Skottland, slår Bratberg fast.
May har i lang tid vært svært kritisk til en slik avstemning, og tonen mellom de to har til tider vært konfronterende. Sturgeon tvitret like etter Mays pressekonferanse tirsdag at de konservative «ser en mulighet til å flytte Storbritannia mot høye, tvinge gjennom en hard brexit og innføre dypere kutt. La oss stå opp for Skottland.»
En såkalt «hard brexit» er betegnelsen på et brudd med EU som fører til et sterkere skille mellom EU og Storbritannia. En såkalt myk brexit innebærer at Storbritannia fortsatt blir en del av EUs indre marked.
Bratberg tror Liberaldemokratene kan utgjøre nok en fallgruve for May i det kommende valget. De konservative tok mange av partiets velgere under det forrige parlamentsvalget i 2015, men Bratberg anslår at mange som ønsker en myk brexit eller ingen brexit vil kunne se til Liberaldemokratene i kjølvannet av Mays harde brexit-retorikk.
– Liberaldemokratene kommer ganske sikkert til å gjøre et betydelig innhugg i de konservatives oppslutning. Blant de 48 prosentene som stemte for fortsatt EU-medlemskap har liberaldemokratene potensial til å hente mange stemmer, sier han.
Pundet styrket
Pundet svekket seg umiddelbart mot de store valutaene da nyheten om nyvalg ble kjent, men hentet seg godt inn igjen utover tirsdagen.
Mot euroen var pundet tirsdag på sitt sterkeste siden slutten av februar, og mot dollaren på sitt sterkeste på ti uker.
Aksjemarkedet i London gikk motsatt vei. Sterkere pund svekker britiske selskapers konkurranseevne med utlandet, noe børsen tok innover seg. Den ledende FT 100-indeksen var ned nesten to prosent tirsdag ettermiddag.(Vilkår)