– De neste 10–15 årene blir kritiske for Storbritannia, spesielt på grunn av brexit. De unge må derfor delta i politikken og stemme i dag, sier Beadie Finzi (45) utkledd som Robin fra den amerikanske superheltfilmen Batman og Robin på 90-tallet.
Hun og samboeren Jess Search (47), som begge stemmer Labour, har vært oppe i et døgn og vandrer rundt med plakater og snakket med unge for å lokke dem til stemmelokalet.
Torsdagens parlamentsvalg i Storbritannia er blitt en mer uforutsigbar valgkamp enn det så ut til for bare en måned siden. To terrorangrep, usikkerhet rundt brexit og kutt i det offentlige helsevesenet har preget debatten mellom statsminister Theresa May og Labour-leder Jeremy Corbyn.
– Jeg er ikke Labour-medlem og tror ikke de vinner. Men jeg stemte på partiet, fordi jeg ikke tror vi er tjent med et parlament der De konservative styrer alt, sier Finzi.
Usikkerhet
De siste meningsmålingene fra ICM, viser at May og De konservative leder med 12 prosentpoeng over Labour, skriver The Guardian.
Meningsmålingene spriker imidlertid. Ifølge YouGov og Opinium, har May et overtak på syv prosentpoeng, mens Kantar TNS melder om fem prosentpoeng.
Stemmelokalene åpnet klokken syv torsdag morgen britisk tid og stenger klokken 22. Det er ventet at valgresultatet blir klart grytidlig fredag morgen.
I Maple street i Camden sentralt i London har Prerna Bhardwaj (30) akkurat utført sin borgerplikt.
– Jeg stemte på Labour, fordi jeg synes det var det mest rasjonelle å gjøre. Labour lover bedre skoler, helsetjenester og en slutt på studieavgiften, noe jeg synes er skikkelig bra. Da jeg kom til London i 2014, ble jeg overrasket over å se hvor elitistisk skolesystemet er her, sier Bhardwaj, student ved King ´s College.
På grunn av britenes valgordning hvor kun ett parti – det vil si én kandidat – velges fra hver valgkrets, kan selv små forskjeller i nasjonal oppslutning likevel gi store forskjeller i hvor mange parlamentsmedlemmer hvert parti ender opp med.
Det er vanlig at ett parti alene har flertall i parlamentet, men flere målinger de siste ukene har vist at det nå kan gå mot en situasjon der De konservative ikke har flertall alene – et såkalt «hung parliament».
Sist gang det skjedde, var i 2010 under David Cameron. Han endte opp som statsminister i en regjering med Liberaldemokratene, fordi De konservative ikke fikk flertall i parlamentet. Det var landets første koalisjonsregjering siden annen verdenskrig, under Winston Churchill.
Unge kan avgjøre
Da May utlyste nyvalg i april, ledet De konservative soleklart på meningsmålingene med så mye som 20 prosentpoeng foran Labour.
De siste ukene og dagene har May mistet det solide overtaket over Corbyn. Ifølge meningsmålingene denne uken, er det mellom ett og tolv prosentpoeng som skiller oppslutningen mellom de to partiene.
– Meningsmålinger har historisk overvurdert andelen som stemmer på Labour og tilsvarende undervurdert De konservative. Det er mulig at dette valget skiller seg ut, men data viser at de unge ofte sier de skal stemme, men så dukker de ikke opp på valgdagen, sier professor Rob Ford ved University of Manchester til DN.
51 prosent under 25 år svarer at de vil gå til urnene torsdag, ifølge en av de siste Yougov-meningsmålingene. Valgdeltagelse blant personer over 65 år, ligger på 75 prosent.
Foreslår deportasjon av terrormistenkte
Storbritannia er blitt rammet av tre terrorangrep på tre måneder, to av dem under valgkampen:
22 mennesker ble drept under terrorangrepet i Manchester forrige måned, deriblant flere barn. Lørdag kveld ble minst åtte mennesker drept i et terroranslag mot London Bridge og Borough Market.
Både Theresa May og hovedmotstander Jeremy Corbyn har gått hardt usedvanlig hardt ut mot hverandre etter angrepene. Corbyn anklager May for politikutt under hennes tid som innenriksminister (2010-2016), mens May anklager Corbyn for å forklare terrorangrepene med at det er Storbritannias feil at enkeltpersoner begår disse handlingene.
Etter terrorangrepet på London Bridge og Borough Market lørdag kveld, holdt May en tale der hun sa at «nok er nok».
Tirsdag fulgte hun opp med å si at De konservative er villig til å gå på akkord med menneskerettighetene. May sier hun vil vurdere deportasjon av personer politiet mistenker kan begå terrorangrep i Storbritannia.
Det vil i så fall være et brudd på internasjonale menneskerettigheter, men disse lovene foreslår May å endre, slik at Storbritannia kan få sendt tilbake personer til landet de opprinnelig kommer fra.
– Hvis jeg velges som statsminister torsdag, kan jeg fortelle dere at dette vitale arbeidet starter fredag, sa May, ifølge The Telegraph.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
