– Jeg tror at det drives forhandlinger på bakrommet, og at Norge her har en rolle, sier Benedicte Bull, professor ved Universitetet i Oslo med spesialisering på Latin-Amerika.
Norske myndigheter vil konsekvent ikke kommentere en eventuell norsk rolle.
Holder åpne kanaler
Norske myndigheter har fått kritikk fra enkelte for ikke å ha anerkjent opposisjonslederen Juan Guaidó som Venezuelas nye president, i motsetning til de fleste andre vestlige land og de fleste nabolandene i regionen.
Bull mener dette er en helt bevisst strategi, som sannsynligvis også er klarert med USA.
Hun trekker sammenligningen med fredsforhandlingene i nabolandet Colombia, der Norge hadde en aktiv rolle som tilrettelegger og fredsforhandler mellom sentrale myndigheter og geriljabevegelsen Farc.
Dette var mulig siden Norge ikke var medlem av EU, som hadde satt Farc på terrorlisten og derfor ikke selv kunne forhandle med geriljalederne.
Norges rolle i Colombia har garantert blitt lagt merke til i Venezuela, og tanken er altså at Norge på denne måten har en kanal inn til regimet til president Nicolás Maduro.
Det holdes et tett lokk på denne eventuelle bakkanalen, og ingen av partene vil offisielt bekrefte at den engang eksisterer.
USA som «bad cop»
USAs president Donald Trump langet sent mandag voldsomt ut mot Venezuela-president Maduro. Foran et regimefiendtlig publikum i Florida i stor grad bestående av eksilvenezuelanere og eksilcubanere sverget han at USA vil gjøre alt for å felle Maduro, som han beskrev som en sosialistisk nikkedukke for Cuba.
Bull beskriver talen som en raljering rettet mot dem som alt hater Maduro, og mindre egnet til å vinne over tvilerne i sentrum.
– Stakkars opposisjonen som ikke bare har fiender som Maduro, men også venner som Trump, sier Bull.
Men hun ser ikke bort fra at dette er et bevisst teaterspill fra USA som spiller «bad cop», for å åpne for forhandlere som Norge som kan spille «good cop».
I talen prøvde Trump å gjøre «patriot» til motstykket til «sosialist», ikke «kapitalist», noe Bull mener var helt bevisst siden Maduro gjerne bruker uttrykk som patriot og nasjonalist.
Trump oppfordret generalene til å være patrioter og snu ryggen til Maduro. Trumps truet generalene, som han sier risikerer ikke bare Venezuelas fremtid, men også sine egne liv og fremtid. Endelig truet han med å gå etter penger og verdier generalene måtte ha saltet ned i utlandet.
– Jeg er usikker på hvor mye dette påvirker generalene. Men trusler om å gå etter pengene tror jeg er troverdige, sier Bull.
Russland ser kostnadene
Russland og Kina er regimets økonomiske og militære støttespillere, som Maduro er helt avhengig av for å overleve. Cuba støtter regimet særlig med ulike typer rådgivere, og er særlig tungt inne på etterretning for å overvåke og kontrollere alt fra opposisjonen til militæret og sikkerhetsstyrkene.
Venezuela skylder enorme beløp til Kina og Russland, og nå tyder alt på at russerne begynner å få kalde føtter. Russiske Gazprombank, som har tett tilknytning til det statsdominerte gasselskapet Gazprom, har nå ifølge en rekke medier frosset kontoene til det venezuelanske statsoljeselskapet PDVSA og stoppet alle transaksjoner med selskapet.
Årsaken skal være at Gazprombank, som har virksomhet også i USA, er redd for å bli straffet av de amerikanske sanksjonene.
Professor Bull tror Russland nå er opptatt av å berge investeringene i Venezuela.
– Russland er svært sårbar for de amerikanske sanksjonene, og ser nok nå på en plan B hvis Maduro forsvinner. Russland er nå først og fremst redd for å tape for mye penger, sier Bull.
Hun sier Russland er interessert i en tilstedeværelse i Venezuela, men ikke for enhver pris gitt egne økonomiske begrensninger. Ved siden av våpeneksport er Russlands tilstedeværelse i Venezuela hovedsakelig lisenser og samarbeidsprosjekter innen olje, som de ønsker å beholde om det blir et regimeskifte.
Kina har også interesser i oljesektoren, men er mindre utsatt fra de amerikanske sanksjonene. Kinas største interesse er å få olje fra Venezuela som nedbetaling av gjelden på minst 20 milliarder dollar.
Bull sier det er både spenning og frykt knyttet til førstkommende lørdag. Det er da varslet nye store demonstrasjoner, og opposisjonen vil forsøke å få nødhjelp inn i landet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
