– Norge har oppfordret partene til å finne en fredelig løsning og har dialog med aktørene i landet, sier Per Bardalen Wiggen, seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, til DN.
Norske myndigheter innrømmer altså aktiv deltagelse for å løse krisen i Venezuela.
Norsk erfaring i regionen
Ryktene om norsk deltagelse har gått lenge. Spesielt siden Norge har erfaring fra regionen, i fredsforhandlingene i nabolandet Colombia i perioden 2012–2016.
Fredsavtalen mellom myndighetene og Farc-geriljaen satte en stopper for over fem tiår med krig, og Colombias president Juan Manuel Santos ble belønnet med Nobels fredspris i 2016.
Norge og Cuba var garantistene for fredsavtalen i Colombia. Det er interessant i dag gitt at Cuba samarbeider meget tett med Maduro-regimet i Venezuela.
Da Venezuelas viseutenriksminister Yvan Gil nokså overraskende kom til Oslo tidligere denne måneden, møtte han blant andre Dag Nylander, den norske diplomaten som ledet fredsforhandlingene i Colombia. Det bekreftet Gil selv på sosiale medier, mens det var helt tyst fra norske myndigheter.
Nylander leder avdelingen for fred og forsoning i utenriksdepartementet, altså avdelingen som driver med fredsforhandlinger.
Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ekspert på Latin-Amerika, påpeker at det ikke er noen naturlig grunn til at Gil og Nylander skulle møtes, med mindre Norge er med på en prosess i Venezuela.
– Vi ønsker ikke å kommentere spørsmål knyttet til eventuelt norsk engasjement i freds- og forsoningsprosesser, sier Wiggen i Utenriksdepartementet.
På høyeste hold
Marsteintredet mener alt tyder på at Norge har en mer fremtredende rolle enn det som er offentlig kjent.
– Jeg tror Norge har kontakter helt til topps. Det betyr at Norge snakker både med Maduros regjering og representanter for opposisjonen, sier Marsteintredet.
Han mener dette er årsaken til at Norge ikke har vendt president Nicolás Maduro ryggen, og ikke har villet anerkjenne opposisjonslederen Juan Guaidó som Venezuelas rettmessige president, slik de fleste landene i regionen og Vesten gjorde for mange uker siden.
– Norge har vært veldig forsiktig i alle uttalelser om Venezuela, for å holde dialoglinjene både til Maduro og opposisjonen åpne. Det er en nøye kalibrert balansegang, der norske myndigheter ikke vil bli oppfattet som å ha tatt stilling for den ene eller andre parten, sier Marsteintredet.
Han sier dette har ført til kritikk mot norske myndigheter, fra blant annet det venezuelanske eksilmiljøet og enkelte andre land, som mener Norge med dette støtter Maduro.
Endring i norske posisjoner
Selv om Norge fortsatt formelt anerkjenner Maduro som president, påpeker Marsteintredet at Norges holdning har endret seg siden krisen brøt ut for fullt på nyåret. Blant annet er kritikken mot Maduro, sist fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide denne uken, nå sterkere.
Han sier Norge har gått fra å oppfordre til dialog, via oppfordring til nyvalg, til nå å støtte opposisjonslederen Guaidós arbeid for nyvalg. Norge presiserer nå også støtte til Guaidó som president for nasjonalforsamlingen, om enn ikke som president for republikken.
– Grunnen til at Norge er så trege med å anerkjenne Guaidó er at man er redd for å miste linken inn til Maduro-regjeringen. Men samtidig er det ingenting i den venezuelanske Grunnloven som tilsier at presidenten for nasjonalforsamlingen skal arrangere nyvalg. Unntaket er hvis landet ikke har en fungerende president. På den måten anser Norge rent logisk Guaidó som Venezuelas fungerende president, sier Marsteintredet.
Norges ambassade i Venezuela ble lagt ned i 2013, og landet dekkes nå fra den norske ambassaden i Colombia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
