Siden april har det vært nesten sammenhengende protester og voldelige sammenstøt i Venezuela. Over 100 mennesker har mistet livet og tusenvis er blitt såret og pågrepet av myndighetene. På søndag blir en ny nasjonalforsamling valgt, som skal lage en ny grunnlov. Det kan skape enda mer kaos i landet. 

Om krisen forverrer seg, kan det bety at oljeprisen stiger, melder Marketwatch. Opec, en samling av verdens største oljeland, har prøvd å få opp prisen ved å kutte i produksjon, men har ikke lykkes.

Verdens største reserver

Venezuela er landet med verdens største oljereserver. Sjef for energianalyse i Oil Price Information Service, Tom Koza, forteller til Marketwatch at muligheten for kaos i Venezuela er det eneste som kan endre situasjonen for prisen på råolje. Venezuela er en av de fremste eksportørene av råolje til USA og amerikanerne vurderer nå ytterlige sanksjoner mot Venezuela. Ett alternativ kan være å minske oljeimporten.

 Om administrasjonen til Donald Trump velger å putte «finansielle håndjern» på det statlige oljeselskapet Petróleos de Venezuela, kan det sørge for at oljemarkedet stiger, mener Kloza. 

USA sanksjonerte 13 høytstående venezuelanske tjenestemenn tidligere i juli. Om det ikke blir mindre flyt av venezuelansk olje, er det liten mulighet for at prisen endrer seg, ifølge Kloza.  

– Uten «vendemonium» er vi dømt til å forbli i et lavprismiljø for olje inn i 2018 eller senere, sier Kloza til Marketwatch.

I en uttalelse sa USAs president Donald Trump nylig at Maduro drømmer om å være en diktator, og at det kommer til å komme ytterligere sanksjoner. Det ble ikke spesifisert i hvilken form. 

Misnøye med Maduro 

Det er stor misnøye med president Nicolás Maduro, arvtageren til sosialistlederen Hugo Chávez, i Venezuela. Opposisjonen har siden 2015 kontrollert nasjonalforsamlingen. Nå frykter de at Maduro vil få enda mer makt gjennom det nye valget. 

– Valget er bare en farse og følger ingen demokratiske prosedyrer som må til for å anerkjenne dette som et legitimt valg, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og Venezuela-kjenner Leiv Marsteintredet til DN.

Det mest interessante søndag vil være hvor mange som deltar i valget, ifølge Marsteintredet. Over syv millioner stilte opp i opposisjonens egen avstemning mot Maduros tidligere i juli. 

Maduro stemmer i Caracas søndag morgen. Han håper å endre grunnloven etter valget. 
Maduro stemmer i Caracas søndag morgen. Han håper å endre grunnloven etter valget.  (Foto: PRESIDENCIA/AFP/NTB Scanpix)

Etter valget på søndag vil nasjonalforsamlingen erstattes av en ny forsamling med 545 representanter som skal utforme en ny grunnlov. Den nåværende grunnloven ble innført av Chavez. En tredjedel av representantene skal ikke velges, men utnevnes fra blant annet fagforeninger. Opposisjonen frykter at det er til Maduros fordel. 

Det er stor tvil om valgets legitimitet. Colombias president Juan Manuel Santos har sagt at valget er illegitimt, mens FNs menneskerettighetskontor også er skeptisk. Mange Venezuelanere har flyktet til Colombia og Santos på grunn av den økonomiske krisen i landet. 

I hovedstaden Caracas har Maduro innført protestforbud frem til over helgen, og de som bryter forbudet kan ende med ti års fengsel. 

– Jeg er den første til å stemme her i landet. Jeg ber om Guds velsignelse, slik at folket fritt kan nyte godt av sin demokratiske rett til å stemme, sa Maduro søndag morgen, ifølge NTB. 

Boikott fra opposisjonen

Opposisjonen i Venezuela har ingen kandidater i valget, og mener også at det ikke er legitimt. De krever at Maduro går av, og klandrer han for den økonomiske tilstanden som preger landet. Venezuela har svært høy inflasjon, arbeidsledighet og manglende mat og medisiner.

Noen av kandidatene i valget er Maduros kone Cilia Flores og Maduro-lojalister som den tidligere utenriksministeren Delcy Rodriguez og visepresident Diosdado Cabello, skriver CNN. 

– Vi vil ikke bli pålagt en bedragersk nasjonalforsamling. Vi vil ikke være et land uten frihet, har Julio Borges, leder av den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen, sagt tidligere ifølge NBC.

Førsteamanuensis Leiv Marsteintredet sier at valget ikke er demokratisk. 
Førsteamanuensis Leiv Marsteintredet sier at valget ikke er demokratisk.  (Foto: UiO)

Førsteamanuensis Leiv Marsteintredet, tror en liten elite vil ha kontroll av den nye forsamlingen. 

– Over 500 mennesker skal inn, men det er nok 10–12 personer som vil styre det meste. Og det er de som har makten i dag og noen av toppkandidatene som Cabello for eksempel, sier han. 

– Dette er bare et knep for å legalisere et autoritært styresett, sier Marsteintredet. 

Kygo på premieren for "Stole the show"
Kyrre Gørvell-Dahll, bedre kjent som Kygo smiler for kameraene på den rød løperen under premieren på dokumentaren om han selv, "Stole the show" i New York.
01:12
Publisert:

– Hvis de får inn det nye borgerrådet er det all grunn til å tro at nasjonalforsamlingen blir satt til side. Slik kan Maduros gjeng styre uten folkets støtte, sier han.(Vilkår)